Oppsummering i utforskende arbeid i naturfag

Abstract

Denne studien fokuserer på oppsummering og undersøker hvordan lærere gjennomfører oppsummering i utforskende arbeid. Hovedsakelig ved bruk av kvalitativ metode, med spor av kvantitativ metode, har jeg i denne studien belyst følgende problemstilling: Hvordan gjennomfører lærere oppsummering i utforskende arbeid i naturfag?

Flere studier peker på at lærere bruker for liten tid av undervisningen til å diskutere og til å koble teori med empiri. En uheldig følge av dette er at læringsutbyttet ved utforskende arbeid kan svekkes. Dette ble en motivasjon for meg til å se nærmere på temaet oppsummering. I denne studien ser jeg først på 24 undervisningsøkter i matematikk og naturfag og undersøker hvor lang tid av øktene som foregår i de tre ulike fasene av utforskende arbeid: forberedelse, data og oppsummering. I likhet med andre studier fant jeg at minst tid ble benyttet i oppsummeringsfasen.

I tillegg til å se på lærernes tidsbruk i de ulike fasene, så jeg nærmere på 12 oppsummeringer fra utforskende økter i naturfag. Her gikk jeg inn på hvordan innholdet i klasseromssamtalene var, hvilke kommunikative tilnærminger som preget oppsummeringene, hvilke kommunikasjonsmønstre som ble mest benyttet og hvordan lærerne intervenerte med elevene. Resultatene i studien tyder på at mye av innholdet i klasseromssamtalene går med til «andre faktorer» som er av ikke-faglig karakter. Den kommunikative tilnærmingen som preget de fleste oppsummeringene var interaktiv/autoritativ. Kommunikasjonsmønster av typen IRF (læreren initierer (I) et spørsmål, som elevene responderer på (R). Læreren gir en tilbakemelding (F) på elevenes respons) hadde en litt hyppigere forekomst enn IRE (læreren gir her en evaluering (E) på elevenes respons (R)), mens den lærerintervensjonen som ble mest benyttet var å «dele ideer».

Denne studien har gjort meg mer bevisst på viktigheten av oppsummering i utforskende arbeid, særlig med tanke på elevers konseptuelle forståelse. Den har også lært meg viktigheten av god og variert kommunikasjon mellom lærer og elev, og hvordan man som lærer skal kunne reflektere rundt egen kommunikasjon i klasserommet.

This study focuses on summary and examines how teachers implement summary in inquiry-based lessons. In this study I have mainly used qualitative methods, with traces of quantitative methods, to answer the following research question: How do teachers implement summary in inquiry-based science lessons?

Several studies show that teachers spend too little time to discuss and link theory with empirical experiences. An unfortunate consequence of this is that the learning outcomes of inquiry lessons can be reduced. This was my motivation for having a closer look into the theme summary. First, I examined 24 lessons in mathematics and science with regard to the duration of the three phases of inquiry: preparation, data and summary. Like other studies, I found that least time was spent in the summary phase.

In addition, I also analyzed summaries from 12 inquiry-based science lessons. Here I examined the content of the classroom interactions, the communicative approaches, which communication patterns that occurred and how the teachers intervened with the students. The results show that a lot of the content of the classroom interactions is of practical character, rather than scientific talk. The communicative approach that was most frequently used in the summaries was interactive/authoritative. The communication pattern IRE (the teacher initiates a question that the students responds (R) to, and the teacher gives a feedback (F) to) had slightly more frequent occurrence than IRE (the teacher gives an evaluation (E) on the students response (R)), while "sharing ideas" was the teacher intervention that occurred most frequently.

This study has made me aware of the importance of summary in inquiry-based science lessons, especially for students conceptual understanding. It has also taught me the importance of good and varied communication between the teacher and students, and how you can reflect around your own communication in the classroom.