| dc.description.abstract | Ytringsfriheten står sterkt i Norge og har de siste 20 årene fått en høyere status i det norske samfunn. Samtidig finnes det lite empiriskbasert forskning på ytringsfriheten, både i Norge og internasjonalt. Dette sammen med personlig interesse for fenomenet er bakgrunnen for dette masterprosjektet. Oppgaven ser på hvordan elever forstår og oppfatter egen og andres ytringsfrihet. I denne undersøkelsen har jeg brukt kvalitativ metode, og hatt seks fokusgruppeintervjuer. Informantene er elever fra videregående skole. De er hentet fra fagene samfunnsfag og politikk og menneskerettigheter, fra én skole i Trøndelag og to skoler i Nord-Norge. Masterprosjektets problemstilling er Hvordan forstår og oppfatter elever egen og andres ytringsfrihet?
For å kunne svare på problemstillingen ble det utarbeidet fire forskningsspørsmål:
1. Hvordan kontekstualiserer elevene ytringsfriheten?
2. Hvilke arenaer ytrer elevene seg på, og hva ligger til grunn for valgene de tar?
3. Hvordan forstår elevene forholdet mellom hatytringer og ytringsfrihet?
4. Hva er elevenes forhold til menneskerettigheter og menneskerettighetsundervisning?
Studien viser i all hovedsak at ytringsfriheten er et sammensatt og mangfoldig tema, og det er mange ulike faktorer som spiller inn på hvordan elevene forstår og oppfatter ytringsfriheten. Det tyder på at det er nødvendig å sette seg inn i disse faktorene for å kunne få et helthetlig bilde og en bedre forståelse av ytringsfriheten.
Hovedfunnene viser at elevene ser en sterk tilknytning mellom ytringsfriheten og demokratiet. De mener også at det burde være plass for alle typer meninger, og derfor vektlegger de meningsmangfoldet. Elevene foretrekker å ytre seg muntlig. Skolen nevnes som en viktig arena for elevene, spesielt fordi de får muligheten til å diskutere sammen med læreren. Når det gjelder sosiale medier, uttrykker de seg først og fremst gjennom private kanaler, hvor bare deres nærmeste kan se. Dette skjer for eksempel gjennom applikasjonene Messenger, Instagram og Snapchat. Når det gjelder forskningsspørsmål fire har elevene fått utdelt to hatytringer hentet fra nett for å kunne diskuterer forholdet mellom hatytringer og ytringsfrihet. Elevene skaper et generasjonsskille mellom seg selv og den eldre generasjonen. De fremstiller seg selv om fordomsfrie, og ifølge dem er hatytringer først og fremst forbundet med eldre mennesker. Elevene nevner det flerkulturelle samfunnet, og funnene viser til at elevene har tilegnet seg et kosmopolitisk verdenssyn. De trekker også frem flerkulturell opplæring som en avgjørende faktor. Opplæring og undervisning er viktig for elevene når det gjelder menneskerettigheter. De opplever at menneskerettighetsundervisning blir lite prioritert i den norske skolen, og etterspør mer undervisning om temaet. De mener dette gagner både dem selv, og det flerkulturelle klasserommet. Uten kunnskap om menneskerettighetene kan de ikke stå opp for seg selv eller andre i samfunnet. | |
| dc.description.abstract | Freedom of speech is a well-established concept in Norway and has gained a high status in the Norwegian society over the past 20 years. At the same time, there is little empiric-based research on freedom of speech, both in Norway and internationally. This, together with personal interest, is the motivation for this master’s thesis. The thesis assesses pupils understanding and perception of their own right to freedom of speech, as well as others. In this research I have used a qualitative method, using six focus group interviews. The informants are pupils at Upper Secondary School, and attending courses in Social Studies and Politics, the Individual and Society, at one school in Trøndelag, and two schools in Northern Norway. The main research question of the thesis is How do pupils understand and percept their own and others’ freedom of speech?
In order to answer the main research question, four supplementary research questions were used:
1. How do the pupils contextualize freedom of speech?
2. Which arenas do the pupils express themselves in, and what is the basis for their choices they make?
3. How do the pupils understand the relation between hate speech and freedom of speech?
4. What experience do the pupils have with human rights and human rights education?
The study shows that freedom of speech is a complicated and diverse subject, and that many factors play a part in the pupils understanding and perception. This indicates that is it necessary to investigate these factors in order to obtain the complete picture and a better understanding of freedom of speech.
The main findings show that the pupils see a strong connection between freedom of speech and democracy. They also express that there should be acceptance for all types of opinion, and thus emphasize diversity of opinion. The pupils prefer to express themselves orally. The school is mentioned as an important arena for the pupils, especially because they can have discussions with the teacher. When it comes to social media, they express themselves mostly through private channels where only friends can see their messages. They use applications like Messenger, Instagram and Snapchat. For research question four, the pupils were presented with two examples of hate speech from the internet to discuss the relation between hate speech and freedom of speech. The pupils create a gap between their generation, and older ones. They present themselves as unprejudiced and claim that hate speech mostly comes from older people than themselves. The multicultural society is also mentioned, and the findings show that the pupils have acquired a cosmopolitical worldview. They emphasize multicultural education as a crucial factor. Education is important to the pupils when it comes to human rights. They feel that human rights education has a low priority in the Norwegian school system, and request that more time is spent on the subject. This, in their opinion, would be a win for both themselves and the multicultural classroom. | |
