Modellering i et kommogitivt perspektiv

Abstract

Denne studien ser på en gruppe elevers arbeid med modellering gjennom en kommognitiv linse. Formålet med studien er å søke innsikt i elevenes diskursive objekter i arbeid med modelleringsoppgaver samt hvor i modelleringssyklusen disse diskursive objektene gir seg til kjenne, og gjennom denne kunnskapen kunne planlegge bedre undervisningssituasjoner ved bruk av modellering. Forskningsspørsmålet i studien er: Hvordan kommer diskursive objekter til uttrykk i en gruppe 10.-trinnselevers arbeid med to modelleringsoppgaver? I studien benyttes det kvalitativ metode med fullstendig deltakende observasjon, hvor det ses på en gruppe elever bestående av to jenter og en gutt. Datamaterialet analyseres ved hjelp av Sfards og Ärlebäck og Frejds organisering av diskursive objekter i realisasjonstrær. Sfards rammeverk kommognisjon er basert på et sosiokulturelt syn på læring, og Sfard ser på læring som utvikling av diskurs. Studien ser på elevenes diskurs og hvordan man kan analysere denne for å finne hvordan og hvor deres diskursive objekter gir seg til kjenne i en modelleringssituasjon. Resultatet fra studien viser at elevenes diskursive objekter er de samme som det man som lærer forventer skal dukke opp, samt at de dukker opp i matematiseringsfasen av modelleringssyklusen. Gjennom analyse av oppgavers potensielle diskursive objekter kan man som lærer i forkant av en undervisningssituasjon finne eller lage egnede oppgaver som gjør at man kan bruke modellering til å undervise i alle matematiske emner.

Nøkkelord: modellering, kommognisjon, diskurs, deltakende læring, diskursivt objekt, betegner, realisasjonstre

This study views a group of pupils working on a modelling problem through a commognitive lens. The study aims to seek insight into the pupils’ discursive objects, as applied in their work with modelling, as well as into where in the modelling cycle these discursive objects manifest, for the purpose of being better able to plan for the use of modelling in the teaching of mathematics. The research question is: How are discursive objects expressed when a group of 10th grade pupils works on two modelling problems? The study is qualitative and based on participant observation. The group comprises two girls and one boy. The data material collected is analyzed using Sfard’s and Ärlebäck and Frejd’s organization of discursive objects in realization trees. Sfard’s commognition framework is based on a sociocultural perspective on learning, and Sfard defines learning as the development of discourse. The study analyzes the pupils’ discourse to identify how and where their discursive objects manifest in a modelling situation. The results from the study indicate that the discursive objects used by the pupils are the same the teacher expected to see, and that they manifest in the mathematizing phase of the modelling cycle. By analyzing a mathematical problem’s potential discursive objects prior to class, a teacher may find or create suitable problems, whereby modelling may be used to teach all mathematical subjects.

Key words: modelling, commognition, discourse, participatory learning, discursive object, signifier, realization tree