Minoritetsrådgiveres erfaringer med å arbeide med minoritetsspråklige elever og deres familienettverk for å fremme et godt skole-hjem-samarbeid

Abstract

I denne studien har jeg undersøkt hvordan IMDis minoritetsrådgivere beskriver at de arbeider med minoritetsspråklige elever og deres familienettverk for å fremme et godt skole-hjem samarbeid. Minoritetsrådgiverordningen ble opprettet i 2008. Minoritetsrådgiverne er ansatt i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) og jobber på utvalgte ungdoms- og videregående skoler over hele landet. Det er også noen ansatt ved fylkeskommunale veiledningssentre. Minoritetsrådgivernes formål er å gi råd, veiledning og oppfølging til barn og unge som står i fare for, eller utsettes for, æresrelatert vold, tvangsekteskap, kjønnslemlestelse eller negativ sosial kontroll. Rådgiverne skal også styrke kompetansen om tematikken til ansatte i skolen og i det offentlige hjelpeapparatet (IMDi, u.å.; IMDi, 2019).

For å samle inn data ble kvalitative intervjuer gjennomført med fem minoritetsrådgivere på utvalgte ungdomsskoler og videregående skoler i Norge. Deretter ble fire kategorier analysert frem gjennom en fenomenologisk-hermeneutisk analyse som resulterte i temaene: (1) «Det handler om å ha en trygg hånd som kan hjelpe dem videre», (2)«Jeg har ikke lyst til å ha tvangsekteskapssaker, jeg vil forebygge», (3) «Jeg tror det er mye lettere å være barn og ungdom dersom du ikke har to atskilte liv» og (4) «Det er viktig å forstå hvor de kommer fra».

Funnene blir deretter drøftet i lys av sentrale rådgivningsteorier som Carl Rogers’ personsentrerte teori, multikulturell rådgivning og teori om skole-hjem-samarbeid og relasjonskompetanse, samt tidligere forskning gjort på og relatert til feltet.

Sentrale tema i drøftingen er viktigheten av å bygge en god relasjon med elevene og deres familienettverk for å kunne komme i posisjon til å hjelpe. Informantene understreker betydningen av å jobbe forebyggende for å kunne være der når det brenner og betydningen av å ha god nok tid til å jobbe med relasjonene. Rollen til informantene krever en fin balansegang for å oppnå tillit både hos eleven og foreldrene da elevens problemer ofte omhandler familienettverket og konsekvensene kan være alvorlige dersom minoritetsrådgiveren trår feil. Elevene opplever ofte å stå mellom to kulturer som ikke alltid lar seg lett forene. Informantene strekker seg langt i sitt arbeid og har en genuin interesse for menneskene de jobber med. Tilliten de synes å klare oppnå gjør også at de innehar en funksjon som brobygger opp mot hjelpeapparatet. Videre innehar informantene en bevissthet rundt kultur og kontekst, som sammen med den relasjonelle tilnærmingen gjør at de ofte kommer i en posisjon for å forstå og bistå elevene og familien.

In this study, I have examined how IMDi's minority counselors describe working with minority pupils and their family networks to promote good school-home collaboration. The minority counselor scheme was established in 2008. The minority counselors are employed by the Directorate of Integration and Diversity (IMDi) and work at selected junior high schools and high schools throughout the country. There are also some employed at county municipal guidance centers. The purpose of the minority counselors is to provide advice, guidance and follow-up to children and young people who are at risk of, or exposed to, honor-related violence, forced marriage, female genital mutilation or negative social control. The counselors must also strengthen the competence on the subject for employees in the school and in the public assistance apparatus (IMDi, u.å; IMDi, 2019).

In order to obtain the research data material, qualitative interviews were conducted with five minority counselors at selected junior high schools and high schools in Norway. Then four categories were analyzed through a phenomenological-hermeneutic analysis that resulted in the topics: (1) «It's about having a safe hand that can help them further», (2) «I do not want to have forced marriage cases, I want to prevent», (3) «I think it is much easier to be a child and a young person if you do not have two separate lives» and (4) « It's important to understand where they come from».

The findings are then discussed in the light of key counseling theories such as Carl Rogers' person-centered theory, multicultural counseling and theory of school-home collaboration and relational competence, as well as previous research done on and related to the field.

Central points in the discussion are the importance of building a good relationship with the pupils and their family network in order to be in a position to help. The informants emphasize the importance of working preventively to be able to be there when in critical situations and the importance of having enough time to work on the relationships. The role of the informants requires a good balance to gain the trust of both the pupils and the parents as the pupils' problems often concern the family network and the consequences can be serious if the minority counselor makes a mistake. Pupils often experience standing between two cultures that are not always easy to reconcile. The informants go a long way in their work and have a genuine interest in the people they work with. The trust they seem to be able to achieve also means that they have a function that builds a bridge towards the support system. Furthermore, the informants have an awareness of culture and context, which together with the relational approach means that they often come to a position to understand and assist the pupils and their families.