Hvordan opplever veiledere i UngInvest AIB å arbeide med styrkebasert tilnærming og hvordan kan dette ha betydning for elevenes mestringstro? En Q-metodologisk studie av veiledernes subjektive opplevelser.

Abstract

Formålet med dette masterprosjektet er å undersøke problemstillingen: «Hvordan opplever veiledere i UngInvest å arbeide med styrkebasert tilnærming og hvordan kan dette ha betydning for elevenes mestringstro?».

For å svare på problemstillingen har 19 veiledere fra UngInvest gjennomført en Q-metodologisk sortering av 36 utsagn som fanger deres subjektive opplevelser av å jobbe med styrkebasert tilnærming. Sorteringene utgjorde grunnlaget for faktoranalysen som resulterte i tre faktorsyn. Faktorsynene ble fortolket og representerer deltakernes subjektive opplevelser. Felles for faktorsynene er en ikke-dømmende grunnholdning, felles forståelse om at språket skaper virkeligheten og at styrkebasert arbeid ikke overser svakheter. Hvert individuelle faktorsyn karakteriseres slik:

Faktor 1: Omsorgsfull veileder som finner elevenes styrker i deres tidligere erfaringer og er opptatt av å skape en støttende kultur. Faktor 2: Veilederrollen er i blant utfordrende, og elevene møtes «der de er» med fokus på nåtiden og de inkluderes i klassearbeidet. Faktor 3: Trygg, selvsikker veileder som opplever et skille mellom lærere og elever og er opptatt av å hjelpe elevene til å endre deres selvoppfatning ved å lage nye historier om seg selv.

I lys av relevant teori drøfter oppgaven hvordan veiledernes opplevelser kan ha betydning for elevenes mestringstro. Temaene som i hovedsak trekkes frem er deltakernes ulike tilnærminger til veilederrollen, deres oppfatninger om språk og svakheter, og deltakernes forskjellige fokus ved styrkebasert rådgivning og opplevelser om fellesskapet. Studiens funn tilsier at veiledere og fellesskap som viser elevene aksept, løfter hverandres styrker frem og som inkluderer elevene i organisasjonsarbeidet, har et godt grunnlag for å styrke elevenes mestringstro.

The purpose of this study is to investigate the research question: “How does counsellors at UngInvest experience working with strength-based approaches and what significance can this have on the student’s self-efficacy?”.

To answer the research question, I conducted a Q methodological study in which 19 counsellors from UngInvest sorted 36 statements. The Q-sorting captures the counsellor’s subjective experiences about working with a strength-based approach which became the basis for a factor analysis that resulted in three factor views. The factor views were interpreted and represents the participants subjective experiences. Common in all three factor views is the importance of having a non-judgmental attitude, a common understanding that language is significant to the created reality and that strength-based approach does not ignore weaknesses. The individual factor views are characterized as following:

Factor 1: The caring counsellor who finds the student’s strengths in their former experiences and is concerned with a supportive community. Factor 2: The role of a counsellor can be challenging, and the counsellor meets the students “where they are” with a focus on the present and they are included in the class work. Factor 3: A confident counsellor who experiences a difference between teachers and students and is concerned with helping the students create new stories about themselves.

Through relevant theory the thesis will discuss how the counsellors’ experiences can have significance for the students’ self-efficacy. The themes that are mainly highlighted are participants different approaches to the counsellor role, their perception of language and weaknesses, and the participants’ different focus within strength-based counseling and experiences about culture and community. This study’s findings indicate that counsellors and communities that show students acceptance, lifts each other’s strengths and that include students in organizational work, have a good basis for strengthening students’ self-efficacy.