«Et breaking point der du kan komme på en bedre kurs»: en kvalitativ studie om studenttilværelsen og studenters psykiske helse og livskvalitet

Abstract

I løpet av de siste årene har studenters psykiske helse gjentatte ganger blitt løftet frem som bekymring i offentlig debatt. Temaet har blitt ytterligere aktualisert som følge av utbruddet av COVID-19 og de omfattende smitteverntiltakene som rammet studentene hardt. Forskningslitteraturen som har undersøkt studenters psykiske helse rapporterer om høy forekomst av psykiske plager og lidelser, men det er fortsatt uklart hvordan disse kan forklares og forstås. Mesteparten av studiene som er blitt gjort på studenters psykiske helse har hatt et kvantitativt forskningsdesign og undersøkt fenomenet fra studentenes perspektiv. Målet med denne studien er å undersøke studenters psykiske helse og livskvalitet fra studentpsykologer og -rådgiveres ståsted gjennom en kvalitativ tilnærming. Jeg utført seks semistrukturerte intervju med rådgivere og psykologer ansatt i Studentskipnaden i Trondheim (SiT). Gjennom intervjuene ønsket jeg å belyse følgende forskningsspørsmål: «Hvordan beskriver og forstår psykologer og rådgivere ansatt i SiT studenttilværelsen og hva som ligger til grunn for god psykisk helse og livskvalitet i studietiden?». Dataene er blitt analysert gjennom tematisk analyse, og resulterte i fire temaer: 1) «en sjanse til å havne på riktig hylle», 2) «en mulig trigger av gamle sårbarheter», 3) «å føle på krav, ikke bare forventninger» og 4) «en mulighet til å reparere». Funnene blir drøftet i lys av tidligere forskning og teori med hovedvekt på Positiv Psykologi og Selvbestemmelsesteori. Basert på studiens funn opplever jeg at studenters vansker kan sees i sammenheng med samfunnskulturen dagens studentgruppe er en del av. I intervjuene beskrives studenttilværelsen som sjansen til «en ny start» og en allsidig arena som kan gi mulighet for vekst og reparasjon av tidligere belastninger. Studenttilværelsen blir også beskrevet som et mulig springbrett inn i et bedre liv med høyere livskvalitet. På den andre siden gir informantene også uttrykk for at studenttilværelsen er en utfordrende overgangsfase som på ulike måter kan trigge gamle sårbarheter. Tilhørighet, mestringsopplevelser, det å bruke egne styrker og å ha en raus holdning til seg selv i møte med motgang er blant faktorene som ble trukket frem av informantene som viktige for god psykisk helse og livskvalitet i studietiden.

In recent years, mental health among students have repeatedly been raised as a concern in public debate. The topic has been brought further attention as a result of the outbreak of COVID-19 and the various infection control measures that strongly affected the student group. The research literature that has examined students' mental health report a prevalence of mental health issues and disorders, but it is still unclear how these can be explained and understood. Most of the studies that have been done on students' mental health have had a quantitative research design and investigated the phenomenon from the students' perspective. The aim of this study is to examine students' mental health and well-being from the point of view of student psychologists and counselors through a qualitative approach. I conducted six semi-structured interviews with counselors and psychologists employed by Studentskipnaden i Trondheim (SiT). Through the interviews, I tried to shed light on the following research question: "How do psychologists and counselors employed by SiT describe and explain the student life and the basis of good mental health and well-being among students?". The data has been analyzed through thematic analysis and resulted in four themes: 1) «a chance to be put on the right shelf», 2) «a possible trigger of old vulnerabilities», 3) «to feel demands, not just expectations» and 4) "an opportunity to repair". The findings are discussed in light of previous research and theory with an emphasis on Positive Psychology and Self-Determination Theory. Based on the study's findings, my impression is that students' difficulties can be seen in connection with the social culture of which the current student group is a part of. The informants describe the student life as the chance for "a new start" and a versatile arena that can provide opportunities for growth and repair of previous strains. The student life is also described as a potential springboard into a better life with higher well-being. On the other hand, the informants also express that the student life is a challenging transition phase that can trigger old vulnerabilities in various ways. Belonging, accomplishments, using one's own strengths and having a compassionate attitude towards oneself in the face of adversity are among the factors that are highlighted by the informants as important for students’ mental health and well-being.