Du er bare en av mange saker

Abstract

I denne kvalitative intervjustudien har jeg rettet fokus mot hvordan tillit kan utvikles i relasjoner mellom ansatte i barnevernet og barnevernsbarn, da mer spesifikt barn under barnevernets omsorg. Dette blir gjort med problemstillingen: «Hvordan opplever barnevernsbarn at tillitsfulle relasjoner utvikles i barnevernet?» Tillit blir i denne sammenhengen sett på som en indre følelse av hvorvidt andre er å stole på i det man er i ferd med å inngå en relasjon. For å belyse problemstillingen har jeg gjennomført åtte semistrukturerte intervju med mennesker i alderen 17-25 år som tidligere har vært under barnevernets omsorg. Gjennom deres historier om opplevelser som har skapt eller brutt tillit i barnevernet skal jeg forsøke å belyse hva det er med disse opplevelsene som skaper tillit og ikke. Jeg benytter i denne prosessen et teoretisk rammeverk bestående av et perspektiv på tillit som en risiko i møte med den andres frihet. Videre består det teoretiske rammeverk av hvordan et objekt eller subjektsyn fra barnevernets side påvirker relasjonen, hvordan Skjervheims perspektiver på den tre-leddede relasjonen kan bidra til å skape et felles grunnlag og hvilken plass anerkjennelse har i opplevelsen av at andre vil deg godt og bryr seg om deg. I dette teoretiske rammeverket står sammenhengen mellom tillit og frihet sentralt. En frigjøring av den ansatte gjennom at hen kan velge hva en gjør med tilliten din, frigjøring av begge i relasjonen om du blir sett som et subjekt og hvordan man ved å snakke om et felles sakstilhøve blir gjort til noe mer enn selve saken. Men også hvordan en frigjøring av selvet ikke har noe for seg om man ikke blir anerkjent, om andre ikke bekrefter og uttrykker noe om det du er. Analysen trekker frem tre kategorier som danner grunnlaget for den videre drøftingen av sammenhengen mellom frihet og opplevelsen av tillit i relasjonen mellom barnevernsbarn og ansatte i barnevernet. Disse kategoriene går på at tillit utvikles når man får bestemme selv, når man i relasjonen føler seg gjensidige og likeverdige og til slutt at tillit henger sammen opplevelsen av at viser deg omsorg og forståelse. Det kommer frem av drøftingen at det er enkelte elementer som påvirker mulighetene til å skape tillit i relasjonen. Det å bli sett som et fritt handlende subjekt i møte med den ansatte var viktig, og her kommer mekanismer som det å få være med å bestemme og det å bli sett som bidragsyter frem. Det å være fri skaper ikke utelukkende tillit, og informantene trekker koblinger mellom tillit og det å oppleve at den andre er glade i dem som viktige for tilliten, altså at man må få bekreftet den subjektiviteten og de subjektive uttrykkene de som barn kommer med.

In this qualitiative interview study, I have focused on how trust can develop in relationships between the employees and the children in the child welfare services, more specifically children living under their care. This is done with the objective: «How does children living under the child welfare services experience that trusting relationships develop in this system?» In this context, trust is seen as an inner feeling of whether others are to be trusted when one is about to enter into a relation. To shed light on the problem, I have conducted eight semi-structured interviews with people aged 17-25 who have previously been under the care of the child welfare services. Through their stories of experiences that have created or broken trust in child welfare, I will try to shed light on what it is about these experiences that creates trust and not. In this process, I use a theoretical framework consisting of a perspective on trust as a risk in the face of the others freedom. Furthermore, the theoretical framework consists of how the child welfare services view the child as an objekt or subject affect the relationship, how Skjervheim's perspectives on the three-way relationship can contribute to creating a common basis. Lastly what place recognition has in the experience that others want you well and cares about you. In this theoretical framework, the connection between trust and freedom is central. A liberation of the employee through the fact that he can choose what to do with your trust, liberation of both in the relationship if you are seen as a subject and how by talking about a common cause is made into something more than the case itself. Liberation of the self has no meaning if you are not recognized, if others do not confirm and express something about who you are. The analysis highlights three categories that form the basis for the further discussion of the connection between freedom and the experience of trust in the relationship between the children and employees in the child welfare services. These categories are that trust developes when you get to decide for yourself, when you in the relationship feel mutual and equal and that trust is connected with a feeling that others care for you and show you understanding. It emerges from the discussion that there are certain elements that affect the opportunities to create trust in the relationship. Being seen as a free-acting subject when meeting with the employee was important and here comes mechanisms such as being involved in making decisions and being seen as a contributor by the other part. Being free does not exclusively create trust, and the informants draw links between trust and the experience that the other care for them as important for trust, with that meaning that the childreen needs to feel confirmed for the subjectivity and the subjective expressions they bring as a child.