| dc.description.abstract | I denne masteroppgaven skal vi se nærmere på to aspekter ved ett fenomen: rus. Menneskers rusopplevelser fremstår som et vanskelig fenomen å forstå seg på og forklare, spesielt innenfor den vitenskapelige sjangeren. Målet med denne oppgaven er derfor å komme tettere inn på rusen ved å se på koblingen mellom hippietiden som motkulturell bevegelse, musikk, filosofi, poesi, litteratur og bruk av psykedeliske rusmidler, ettersom dette ser ut til å være en gunstig innfallsvinkel for å forstå dette fenomenet. På grunn av denne tematikken er oppgavens struktur delt opp i en introduksjonsdel, etterfulgt av hoveddelene 1 og 2.
I introduksjonsdelen avklarer jeg noen av de viktigste begrepene, slik som rusmiddel og psykedelika, og aktualiserer oppgavens tematikk gjennom den nyeste psykedelikaforskningen som har eksplodert de siste årene. Del 1 innledes med rusmiddelets plass i mange av tidlige kulturers ritualer og praksisformer. Dette viser at rusmidler, spesielt psykedelika, alltid har spilt en viktig rolle for mennesker, enten gjennom religiøse ritualer eller for eksempel som symbol på sosial status. Dette historiske bakteppet fører oss videre til en presentasjon av viktige hendelser for psykedelikaforskningen og den motkulturelle hippiebevegelsen som oppsto på 1960-tallet. Sentrale figurer her er blant annet Albert Hofmann, som syntetiserte det psykedeliske stoffet LSD, og Timothy Leary som startet karrieren sin med å forske på fleinsopp som psykologiprofessor ved Harvard University. Leary endte dog opp som en selvutnevnt psykedelika-profet, en karikatur i mediene og ble den viktigste talsmannen for hippiebevegelsen. Både Albert Hofmann og Timothy Leary så for seg at psykedeliske rusopplevelser kunne gjøre underverker for både individet og samfunnet, på grunn av denne rusens sterke positive virkninger på sinnet. Deretter går jeg inn på hippiebevegelsen og denne kulturens politiske budskap, slik som «make love, not war». Gjennom populære psykedeliske rockeband (blant annet The Beatles, The Doors) på den tiden ble hippienes budskap kjent over hele verden. Denne delen av oppgaven avsluttes med en aktualisering av ungdomskulturer, deres forhold til rusmidler, og hvordan slike kulturer kan forstås også den dag i dag.
I del 2 av oppgaven går jeg dypere inn på selve rusopplevelsen. Denne typen opplevelse er et tilsynelatende ukjent landskap for folk flest, men her argumenterer jeg for at det nødvendigvis ikke er det. Jeg går inn for å fange og beskrive rusopplevelsen gjennom gjenkjennelige aspekter ved musikk, poesi, litteratur og kunst. Mitt datamateriale er en dagbok fra hippieperioden som diskuteres og problematiseres sammen med forfatteren (informanten). Grunnlaget for dette valget redegjør jeg for i metodedelen av del 2. Samtalene med min informant har gitt en unik beskrivelse av en ungdomstid preget av nysgjerrighet for og eksperimentering med rus. Men også at rusen er gjenkjennbar i møte med andre tekster og aktiviteter. Dette har dermed resultert i en tekst som tar for seg rusopplevelsen som et dypt menneskelig fenomen, med opplevelsesaspektet som hovedfokus. | |
