Når jeg endelig får bestemme selv, så blir jeg glad!

Abstract

I norsk skole har det i liten grad vært praktisert en autonomistøttende undervisningspraksis (Bru, Munthe & Thuen, 2010; Wendelborg & Bruland, 2018). Dette til tross for at nyere forskning viser at elever responderer positivt på å bli gitt økt selvbestemmelse (Uthus, 2020b). Tilfredsstillelse av behovet for selvbestemmelse, sees i selvbestemmelsesteorien, på som en kilde til bedre psykisk helse (Ryan & Deci, 2017). Temaet i denne masterstudien har vært elevenes selvbestemmelse i skolen, der hovedintensjonen har vært å beskrive hvordan en elev og hennes lærer erfarer økt selvbestemmelse i læringsaktiviteter. Konteksten for studien var TIL-modellen, en praktisk didaktisk modell som har til hensikt å bidra til bedre tilpasset opplæring, der rammene gir elevene økt muligheter til å være selvdrevne og å ta egne valg (Skaalvik & Skaalvik, 1988; 1996; 2018). For å avgrense oppgaven valgte jeg å fokusere på en elev som opplevde utfordringer i møtet med skolens regler og krav. Ut fra dette utforskes problemstillingen: "Hvilke erfaringer har en elev som utfordres i møtet med skolens regler og krav og hennes lærer- med økt selvbestemmelse i læringsaktiviteter?"

Problemstillingen ble undersøkt gjennom to kvalitative, strukturerte intervjuer. Ett elevintervju av en elev på mellomtrinnet og ett intervju med elevens lærer. I analysen ble Stegvis-induktiv deduktiv metode benyttet (Tjora, 2021). Elevens og lærerens perspektiv har blitt belyst via Selvbestemmelsesteorien (Ryan & Deci, 2017), Human Agency (Bandura, 2006), Selvregulering (Zimmerman, 2000) og Relasjoner, derav emosjonell og instrumentell støtte (Federici & Skaalvik, 2013, 2017), samt tidligere forskning. I tillegg er empirien sett opp imot det tverrfaglige temaet Folkehelse og livsmestring, som er forankret i Kunnskapsløftet 2020 (Kunnskapsdepartementet, 2020, 2.5.1).

Funn i studien viser at eleven generelt har positive erfaringer med økt selvbestemmelse i læringsaktiviteter, ved at motivasjonen økte og hun generelt var gladere og mer positiv disse dagene. Dette viser at selvbestemmelse er en ferdighet som fremmer elevens psykiske helse her- og nå, og kompetansen kommer også godt med for eleven i et framtidsperspektiv. Samtidig viste analysene at eleven også møtte på utfordringer i møtet med økt selvbestemmelse. Blant annet førte en egen strategi for hvordan hun valgte oppgavenes og pausenes rekkefølge, til at hun sjeldent opplevde å nå målet om å bli ferdig. Konsentrasjonsutfordringene til eleven selv så ut være mindre problematisk for omgivelsene, men for eleven var konsentrasjon et reelt problem også disse dagene. Den gode lærer- elev relasjonen, framsto som avgjørende for at eleven skulle få positive erfaringer med økt selvbestemmelse. En god relasjon gav grunnlaget for at læreren kunne gi adekvat støtte til eleven, alt ut fra hva eleven trengte støtte til. Rammer og klare forventninger var også viktig, spesielt for læreren da det å gi økt selvbestemmelse til elevene ofte kunne oppleves kaotisk.

In Norwegian schools, there has traditionally been a small degree of autonomy-supportive teaching (Bru, Munthe & Thuen, 2010; Wendelborg & Bruland, 2018). This despite that a newer research show that students respond positively to increased autonomy (Uthus, 2020b). Satisfying the need of autonomy is linked to better mental health, based on the Self-determination theory (Ryan & Deci, 2017).

The theme of this mastertheise has been students’ autonomy in school, where the main intention has been to describe how a student and her teacher experience increased autonomy in learning activities. The context of the study was “TIL-modellen”, a practical- didactic model, where the frames give the students increased possibilities to make their own choices (Skaalvik & Skaalvik, 1988; 1996; 2018). To refine the master thesis, the student was required on the basis that she experienced challenges in meeting the school’s rules and requirements. Based on this, the following research question is explored: "Which experiences have a student, who is challenged in meeting the school’s rules and requirements, and her teacher- with increased autonomy in learning activities?"

The research question has been investigated through two qualitative, structured interviews. One with a student in middle school, and one with the student's teacher. Stepwise-deductive inductive method (Tjora, 2021) was used to analyze the interviews. The informants experiences have been illuminated and discussed using Self-determination theory (Ryan & Deci, 2017), Human Agency (Bandura, 2006), Self-regulation (Zimmerman, 2000), Relations, emotional and instrumental support (Federici & Skaalvik, 2013, 2017) as well as by using previous research. The empirical data is also set up against the interdisciplinary theme of Health and life skills, from the National Curriculum for Knowledge Promotion 2020 (Kunnskapsdepartementet, 2020, 2.5.1).

The analyses show that this student, all over, had positive experiences with increased autonomy in learning activities, which also affect the student’s motivation and mental health. It shows that autonomy promotes the students mental health here-and-now, but that the skill also is useful in a future perspective. At the same time, the analysis also showed that the student faced some challenges facing increased autonomy. The student’ own strategy on how she chose the order of the learning-activities and breaks, led to that she rarely experienced reaching the goal, which was to complete all tasks on the “TIL-plan”. The challenge she experiences with concentration, seemed to become a minor problem for the surroundings these days, even though it still was a problem for the student her selves. The good teacher- student relation the two informants had, seemed crucial to the student’s positive experiences with increased autonomy. A good relation provided the basis for the teacher to provide adequate support to the student. The framework and expectation was important so that increased autonomy did not give an experience of chaos.