Tidlig innsats og inkluderende fellesskap i skolen

Abstract

Tidlig innsats har de siste årene fått økende politisk oppmerksomhet, og står i dag som ett av prinsippene i regjeringens arbeid med å forbedre det norske utdanningssystemet (Kunnskapsdepartementet, 2020). Formålet i denne masteroppgaven er å undersøke tidlig innsats som et aktuelt tema i dagens skole, med den hensikt å bidra med kunnskap på et område i forskningsfeltet som er lite studert i Norge tidligere. Studien tar utgangspunkt i hvordan lærere beskriver tidlig innsats, og diskuterer hvordan beskrivelsene kan ses i sammenheng med inkluderende fellesskap i skolen.

Studiens problemstilling er som følger: «Hvordan beskriver lærere tidlig innsats i sin pedagogiske praksis, og hvordan kan dette ses i sammenheng med inkluderende fellesskap i skolen? Jeg har undersøkt denne problemstillingen gjennom en kvalitativ forskningsmetode, hvor jeg har gjennomført individuelle semistrukturerte intervju med tre lærere i grunnskolen. Deres beskrivelser av tidlig innsats har blitt presentert og analysert, hvor Persson (1998) sine spesialpedagogiske perspektiver har vært sentralt. Jeg har i tillegg sett lærernes beskrivelser i lys av tilpasset opplæring og didaktiske strategier, samt forståelsen av kunnskap i dagens skole.

Sentrale funn i denne masteroppgaven er lærernes beskrivelser av begrepet «tidlig innsats», i tillegg til beskrivelser av sentrale avgjørelser og begrunnelser om iverksetting av tidlig innsats, samt hvordan det gjennomføres og organiseres i lærernes pedagogiske praksis. Det kom til syne et forebyggende aspekt i lærernes beskrivelser av begrepet «tidlig innsats», og kartleggingsprøver ble trukket frem som sentralt i avgjørelser om tidlig innsats. Likevel påpekte lærerne at de uavhengig disse kartleggingsprøvene hadde kjennskap til elevens evner og forutsetninger. Videre fremkommer det i studien at lesing og regning er sentrale ferdigheter den intensive opplæringen retter seg mot, noe som sees i lys av hva som forstås som viktig kunnskap i dagens skole, samt begrunnelser for at akkurat denne kunnskapen er viktig. Det fremkommer også beskrivelser av lærernes organisering og gjennomføring av intensiv opplæring, i tillegg til beskrivelser av tidlig innsats som et arbeid som også omfatter tiltak ut over den intensive opplæringen. Sammen gir dette et helhetlig bilde av lærernes beskrivelser av tidlig innsats, og det fremkommer beskrivelser som både leses i lys av Perssons (1998) kategoriske, og relasjonelle perspektiv.

Jeg har ut fra lærernes beskrivelser diskutert hvordan det kan ses i sammenheng med inkluderende fellesskap i skolen, hvor de spesialpedagogiske perspektivene og normalitetsforståelsen i skolen er av betydning. I denne diskusjonen blir det i tillegg tydelig at elevenes opplevelse av å være inkludert i fellesskapet er avgjørende.

Early intervention has over the last few years received an increased amount of political attention. Today, this is one of the key principles in the Norwegian government's work to improve the country’s educational system (Kunnskapsdepartementet, 2020). The purpose is aimed at investigating a highly relevant topic in today’s school, with the intention to contribute with research in a previously understudied field. Moreover, it will focus on teachers’ own descriptions of “early intervention” while also discussing how these descriptions can be seen in the context of inclusive school communities.

In accordance with the abovementioned, the research question guiding this thesis is: «How do teachers describe early intervention in their own pedagogical practice, and how can this be seen in the context of inclusive community in schools?” This question will be answered through a qualitative research method, using semi-structured interviews with three teachers working in primary school education. Their descriptions of early intervention will be presented and analyzed. Central to the descriptions and analysis is Persson’s (1998) perspectives on special education. The teachers’ descriptions are to be seen in light of adapted education and didactic strategies, as well as with an understanding of knowledge in today’s school system.

The main findings in this thesis are the teacher’s description of the term “early intervention”. And also, descriptions of key decisions and justifications on implementation of early intervention, with the addition of descriptions linked to the implementation and organization of early intervention in teachers' pedagogical practice. A preventive aspect appeared in the teachers' descriptions of early intervention, and mapping tests were used as a central factor in decisions about early intervention. Nevertheless, the teachers emphasized that regardless of these tests, they had knowledge of their pupils’ capabilities. It appears that reading, and calculus is skills that the intensive education is targeted against, something that is seen in connection of what is understood as important knowledge in today’s school, as well as why this particular knowledge is important. There are also descriptions of teachers' organizational and implementation of intensive training. The research also showed that descriptions of early intervention as a work practice should include measures beyond intensive training. Together, this provides an overview of early intervention, and the descriptions can both be seen through Persson’s (1998) categorical and relational perspective

Based on the teachers' descriptions, I have discussed their importance for understanding early intervention and inclusive communities in school, where both the special educational perspective and the understanding of what is considered normal in school systems is taken into consideration. In this discussion it also becomes clear that the students' experience of being included in the community is crucial.