Sosialpedagogisk rådgivning i skolen

Abstract

Sammendrag

Hensikten med denne masterstudien, har vært å gi innsikt i rådgiveres opplevelser av rollen som sosialpedagogiske rådgivere, i lys av spørsmålet om det er hensiktsmessig med en delt rådgivningstjeneste.

Studien er basert på kvalitativ metode, og det empiriske forskningsmaterialet baserer seg på semistrukturerte dybdeintervju av tre rådgivere i videregående skole. Analysen av datamaterialet er inspirert av en stegvis-deduktiv induktiv metode og har resultert i fire hovedkategorier som beskriver fellestrekk i rådgivernes opplevelse av rollen som sosialpedagogisk rådgiver, i lys av spørsmålet om det er hensiktsmessig med en delt rådgivningstjeneste. Den første kategorien heter «behov for en helhetlig organisering av rådgivningstjenesten». Den andre kategorien heter «knapp tidsressurs begrenser rådgivningsarbeidet». Den tredje kategorien heter «tverrfaglig samarbeid gir økt kvalitet og mindre trykk på den sosialpedagogiske rådgivningstjenesten». Den fjerde og siste kategorien heter «en god relasjon styrker kvaliteten på arbeidet i rollen som sosialpedagogisk rådgiver». Kategoriene sier noe om hvordan rådgiverne opplever sin rolle som sosialpedagogisk rådgiver i møtet med elever og andre samarbeidsaktører, samt hvordan utviklingen innenfor organiseringen av rådgivningstjenesten har påvirket denne rollen.

Disse kategoriene dannet grunnlaget for drøftingen. Her ble kategoriene drøftet opp mot relevant teori og forskning. Deriblant utviklingen innenfor rådgivningstjenesten i skoleverket, prosjektet «delt rådgivningstjeneste», integrering av person og karriere, tverrfaglige samarbeid og relasjonsteorier.

Resultatene i denne studien peker i retning av at forskningsdeltakerne ønsker en større tidsressurs til rådgivningsarbeidet i skolen. Samtidig trekker de frem hvordan de tverrfaglige samarbeidene med blant annet miljøveiledere og helsesykepleier bidrar til å lette på en opplevd knapp tidsressurs. Dette gjennom at rådgivningen i større grad blir sett på som «hele skolens ansvar», hvor også kontaktlærerne har blitt en slags «frontlinjeaktør» for rådgivningstjenesten (Buland m.fl. 2007). I lys av spørsmålet om det er hensiktsmessig med en delt rådgivningstjeneste, impliserer funnene at det har liten betydning for både kompetansekrav og en knapp tidsressurs om tjenesten deles eller ikke. Rådgiverne ser uavhengig av organisering, et behov for en helhetlig tilnærming til elvene, med relasjonen i fokus. De hevder at en god relasjon til elevene, samt evnen til å vise empati, åpenhet og aksept overfor elevene, er avgjørende for rådgivningens effekt og utfall.

Studien min vil ikke kunne gi et fullstendig bilde av hvordan skolerådgivere opplever rollen som sosialpedagogisk rådgiver, i lys av spørsmålet om det er hensiktsmessig med en delt rådgivningstjeneste. Likevel håper jeg at den kan vise noen viktige aspekter fra tre utvalgte rådgivere i en større diskusjon om skolerådgivningens plass.

Abstract The purpose of this master’s study has been to provide insight into counsellors’ experience of the role as pedagogical counsellors, in light of the question of whether a divided counselling service is advantageous.

The study is based on the use of qualitative interviews, and the empirical research material is based on semi-structured in-depth interviews with three high-school-counsellors. The analysis of the data is inspired by a stepwise deductive-inductive approach and has resulted in four main categories that describe common features in the counsellor’s experience of their roles as a social pedagogical counsellors, in light of the question of whether a shared counselling service is advantageous. The first category is called “the need for a comprehensive organization of the counselling service”. The second category is called “limited time resources impede the counselling work”. The third category is called “interdisciplinary collaboration results in increased quality and decreased pressure on the social pedagogical counselling service”. The fourth and final category is called “a good relation strengthens the quality of the work in the role as a social pedagogical counsellor”. The categories explain how the counsellors experience their role when encountering students and other collaborators, as well as how the development within the organization of the counselling service has affected this role.

These categories formed the basis of the discussion. The categories are discussed in relation to up relevant theories and research. Among them were the development of counselling services within the school system, the project “shared counselling service”, integration of person and career, interdisciplinary collaboration and relational theory.

The results of this study point in direction of the research participants longing for greater time resources for the counselling work within the school system. At the same time, they point out how the interdisciplinary collaborations with, among others, milieu therapist and school nurses contribute to counterbalance the limited time resources. This is due to the fact that counselling is, to a greater extent than before, seen as “the entire school’s responsibility”, where teachers, too have become “front-line actors” for the counselling service (Buland et al. 2007). In light of the question of whether it is advantageous to have a divided counselling service, the findings imply that it has little significance, both in terms of competence requirements and limited time resources, whether the service is shared or not. Regardless of organizing principles, counsellors see the need for a holistic approach to the students, with the relation in focus. They claim that a good relation to the students as well as the ability to show empathy, openness and acceptance towards the students, is crucial to the effect and outcome of the counselling.

My study will not provide a complete picture of how counsellors experience their role as social pedagogical counsellors, in light of the question of whether it is advantageous to have a shared counselling service. Nevertheless, I hope that the voice of the three counsellors in this study can contribute to highlighting some important aspects of a larger discussion about the organizing of school counselling services.