| dc.description.abstract | I denne studien har jeg hatt som formål å belyse hvordan fire lærere på barne- og ungdomstrinnet arbeidet med motivasjon og tilpasset opplæring under hjemmeskolen etter 12. mars 2020. Problemstillingen lyder derfor som følger:
Hvordan påvirket den digitale hjemmeskolen etter 12. mars 2020 fire læreres arbeid med elevenes motivasjon og tilpasset opplæring?
For å besvare denne problemstillingen benyttes kvalitativ forskningsmetode med semistrukturerte intervju av fire lærere på barne- og ungdomstrinnet. Kvalitativ forskningsmetode kjennetegnes ved at man ønsker å forstå verden sett fra intervjupersonenes side, hvor jeg ønsker å få frem lærernes erfaringer og refleksjoner rundt hjemmeskolen og hvordan den har påvirket dere pedagogiske praksis i perioden etter de fikk komme tilbake til klasserommene igjen. Teoridelen belyser ulike sider ved begrepet motivasjon, samt læringsutbytte, tilpasset opplæring, digital kompetanse og mangfold i skolen. Resultater fra intervjuene blir drøftet opp mot disse teoriene, med utgangspunkt i Grounded Theory og en tematisk analyse av datamaterialet. Resultatet blir i analysedelen presentert i fire hovedtema: den digitale overgangen, det faglige utbyttet, de sårbare elevene og den nye skolehverdagen. Lærerne forteller om en «prøve og faile-periode» i begynnelsen, hvor både lærere og elever måtte tilpasse seg den nye skolehverdagen bak hver sin datamaskin. Lærerne mistet muligheten til å være en like aktiv del av elevenes læringsprosess, da de ikke muligheten til å observere hvorfor eller hvordan elevenes utførte de valgene de tok underveis i arbeidet. De understreker at det å følge elevene under hele læringsprosessen var utfordrende, ettersom de ikke fikk innblikk i eller muligheten til å gi tilbakemeldinger på elevenes arbeid før det var levert inn. Læringsmiljøet hjemme og foreldrenes ferdigheter fremheves av lærerne som avgjørende for oppfølingen og støtten elevene fikk fra egne hjem. Også lærernes egne digitale ferdigheter hadde stor betydning for den faglige kvaliteten under hjemmeskolen, hvor noen lærere måtte lære alt fra å lage enkle Power Point-presentasjoner til å gjennomføre direkteforelesninger på Teams.
Resultatene fra undersøkelsen viser at lærerne brukte mye tid og ressurser på å motivere elevene sine for skolearbeid under hjemmeskolen. Spesielt trekker lærerne fram de elevene som har et sterkt behov for at læreren er tett på under hele læringsprosessen, som under hjemmeskolen ikke fikk den oppfølgingen de hadde behov for. I relasjon til dette vektlegger lærerne ulikt hvordan de vurderte elevenes læringsutbytte under hjemmeskolen, ettersom kvaliteten på elevenes arbeid i noen tilfeller sank, men økte hos andre. Ut ifra dette vil jeg konkludere med at lærerne i stor grad opplevde at det å motivere elevene og tilpasse opplæringen for hver enkelt elev, var på mange måter utfordrende under den digitale hjemmeskolen. Dette samsvarer også med resultater fra tidligere kvantitative undersøkelser på temaet. Derimot uttrykker lærerne at de nå har bedre oversikt over hva elevene trenger og hvordan de lærer best. Jeg sitter igjen med inntrykket av en større takknemlighet for den ordinære skolehverdagen, hvor både lærere og elever er på skolen for å lære sammen. | |
| dc.description.abstract | In this study, my aim is to shed light on how four teachers at primary and lower secondary level worked with motivation for learning during the home school period after 12 March 2020. The topic question is as follows:
After 12 March 2020, how did the digital home-schooling affect four teachers’ work with the students motivation and adapted education?
To answer this question, a qualitative research method has been used, combined with semi-structured interviews of four teachers at the primary and lower secondary level. Qualitative research method is characterized by the desire to understand the world from the interviewees’ point of view, where I want to present the teachers’ experiences and reflections regarding the home school period and how it affected their pedagogical practice after they got back to the classrooms. The theory chapter presents various theoretical aspects such as motivation, as well as learning outcome, adapted education, digital competence and student diversity in school. The results from the interviews are discussed in relation to the theoretical aspects, based on Grounded Theory, as well as a thematic analysis of the data. The results from this analysis is presented in four main themes: the digital transition, the academic outcome, the vulnerable students and the new life in school. The teachers tell of a «trying and failing-period» in the beginning, where both teachers and students had to adapt to their new school life from their respective screens at home. While at home, the teachers did not have the opportunity to be an active part of the students learning process, as they often did not get insight into their work before it was submitted. In addition, the teachers express the fact that they did not have the opportunity nor insight into how or why the students made the choices they made. The learning environment at home and the skills of the parents are emphasized by the teachers as crucial for the students support and follow-up from their own homes. The teachers’ digital skills were also important for the academic quality during the home school period, where some teachers had to learn everything from creating a basic Power Point to having a live class on Teams.
The results from the analysis show that the teachers spent a lot of time and resources trying to motivate and adapting for their students during the home school period. In particular, the teachers highlight the students who usually require the teacher or another adult to be present during the entire learning process, who during the home school period did not receive the follow-up they needed. At the same time, the teachers tell of different perceptions of the students learning outcome, of which the quality of the work from some students decreased, while it increased in others. Based on this, my conclusion is that the teachers for the most part experienced that motivating the students and adapting the learning for each individual student was in many ways challenging during the digital home school period. This is also consistent with results from previous quantitative studies on the topic. At the same time, when the teachers reflect on the home school period, they are left with a perception that they now have a better understanding of what their students need, and how they learn best. I am left with the impression of a greater gratitude for the ordinary school life, where both teachers and students are together to learn. | |
