| dc.description.abstract | Med bakgrunn i fagfornyinga som skjedde hausten 2020 i form av nytt læreplanverk for kunnskapsløftet, har lærarane blant anna fått eit stort og tydeleg ansvar for å implementere det tverrfaglege emnet folkehelse og livsmestring i skulen. Eit av emna innan folkehelse og livsmestring er psykisk helse, og er eit område som har fått stor merksemd i ulike styringsdokument, blant forskarar, samt i media. Nokre er meir begeistra, og ser på omgrepet som ein måte å kunne fokusere meir på korleis enkeltmennesket skal meistre livet. Medan andre er skeptiske til det store fokuset som er på folkehelse og livsmestring og psykisk helse, og om det i det heile tatt har noko med skulen å gjere. Det er derimot eit felt det er lite forska på, og eg var difor interessert i korleis ulike lærarar i Noreg implementerte folkehelse og livsmestring og psykisk helse i skulen. Med bakgrunn i dette utarbeidde eg ei todelt problemstilling der det første spørsmålet handlar om korleis lærarar implementerer folkehelse og livsmestring sett i lys av psykisk helse i skulen. Det siste spørsmålet eg ynskte å utforske var korleis lærarane reflekterte rundt korleis dei kan leggje til rette for psykisk helse i undervisninga i grunnskulen. Problemstillinga vart undersøkt gjennom fem kvalitative intervju med lærarar som arbeidde i grunnskulen.
I min studie hadde lærarane i studien og teorien ei lik forståing og oppfatning av omgrepa folkehelse og livsmestring og psykisk helse. Hovudfunn i min studie var at lærarane sa at dei ikkje hadde noko plan for implementering av folkehelse og livsmestring i grunnskulen. Men at dei implementerte det meir implisitt på bakgrunn av situasjonar som oppstod i skulen, og den erfaringa og kompetansen dei har opparbeidd seg i praksis. Eit anna hovudfunn i min studie er at lærarane uttrykkjer at dei opplever å mangle tilstrekkeleg kompetanse i arbeidet med å leggje til rette for og undervise i folkehelse og livsmestring sett i lys av psykisk helse. Dette bekreftar også tidlegare forsking, som seier at lærarane ikkje har tilstrekkeleg kompetanse til å leggje til rette for psykisk helse i skulen. I studien vart difor desse to hovudfunna drøfta. Då vart det blant anna drøfta at lærarane i studien ikkje har noko konkret plan for implementering. Og at dei påpeikar at folkehelse og livsmestring ikkje er noko nytt, og at det er noko dei alltid har arbeidd med. Vidare vart mangelen på kompetanse drøfta. Blant anna at det er bekymringsverdig at både lærarane, samt forskarane opplever at lærarane ikkje har tilstrekkeleg kompetanse til å undervise i psykisk helse. Korleis skal lærarane klare å hjelpe elevane dersom dei sjølv ikkje kjenner seg kompetente nok?
Basert på mine funn og resultata i studien ser eg på psykisk helse i skulen som svært viktig. Spesielt fordi forsking viser til at fleire barn og unge har psykiske vanskar som går ut over deira daglege fungering. Eg ser også på psykisk helse som viktig fordi ein no også har ein koronapandemi gåande, og forskinga indikerer at pandemien kan ha ført til at fleire barn og unge har fått fleire utfordringar knytt til psykisk helse. Det vil difor truleg vere eit behov for eit ytterlegare fokus på psykisk helse i skulen i tida framover. | |
| dc.description.abstract | The professional renewal of the curriculum for the reform of knowledge, which occurred at the autumn of 2020, created a large responsibility for teachers to implement the interdisciplinary subject health and life skills in primary school. One subject within health and life skills is mental health, which has received great attention in various documents of management, research and media. Some exhilarated professionals consider mental health as an approach which aims its focus on the ability of individuals to acquire adequate life expectancy. On the contrary, some people are sceptical on the focus regarding health and life skills and mental health, and if it should be affiliated schools at all. However, few researchers have studied this topic, which gave me interest of how teachers in Norway implemented health and life skills and mental health in primary school. I prepared a split issue, based on the implementation, where the first question comprises of the teacher’s application of health and life skills regarding mental health in schools. The following question of interest was the teacher’s reflection of sustaining mental health in the teaching in primary school. The main issue was investigated through five qualitative interviews with teachers in primary school.
Both the theory and my teachers had an equal understanding and perception of the terms health and life skills and mental health, during my study period. The main observation in this study consisted of the teacher’s lack of plan to implement health and life skills in primary school, and that the implementation derived implicitly from situations and challenges occurring at school, and the teacher’s competence and experiences in practice. A secondary observation in this study is the teachers concern of lacking adequate competence to include and teach health and life skills regarding mental health. In accordance with previous studies, this confirms that there is a deficiency of sufficient competence for teachers to facilitate mental health in the school. Consequently, these two issues were discussed. The discussion contains a deficiency of a concrete plan for implementation, and that health and life skills is generally known among teachers. The lack of competence was discussed afterwards. Subsequently there was a general concern that both teachers and researchers experience that teachers are missing an adequate competence to teach mental health. How should teachers be able to help the pupils if they don’t possess adequate competence?
Based on my observations and results in the study, I consider mental health in the school as very important, especially considering that research reveals that additional children experience mental troubling which affects their daily functioning. I also contemplate mental health as important due to the ongoing pandemic, and research indicate that the pandemic might result in more challenges regarding mental health among children. In the future, there will probably be necessary to assist and support children in primary school. | |