Spesialundervisning i en inkluderende skole

Abstract

I styringsdokumenter, lærerutdanningen, ute i praksis og i media hører man mye snakk om at lærere og andre ansatte ved skolen skal sette barnets beste i fokus, de skal legge til rette for barnets beste og drive en inkluderende skole. Dette påvirker hvordan mange ser på og organiserer tilpasset opplæring og spesialundervisning. Formålet med denne studien er å undersøke om opplæringen og dens organisatoriske og pedagogiske differensiering, kan sies å påvirke psykososiale forhold ved eleven. Dette er målt gjennom faktorene ensomhet, indre motivasjon, selvverd og selvvurdering av kompetanse. Studien har en todelt vinkling, som derav har gitt to forskningsspørsmål:

1. I hvilken grad er det forskjeller i egenvurdering av psykososiale forhold (selvverd, selvvurdering av kompetanse, indre motivasjon, ensomhet) blant elever i 10.klasse som mottar ekstra hjelp og støtte og de som ikke gjør det? 2. I hvilken grad er det forskjeller i egenvurderinger av psykososiale forhold innad i elevgruppen ut fra om ekstra hjelp og støtte differensieres organisatorisk eller pedagogisk?

For å besvare disse forskningsspørsmålene, er det benyttet en kvantitativ tilnærming. Det er tatt utgangspunkt i datamateriale som er samlet av forskergruppen Livet i Skolen. Utvalget består av 1247 10. klassinger fra gamle Sør-Trøndelag. For å sjekke forskjeller knyttet til psykososiale forhold på tvers av elevgruppene, er det benyttet T-test og ANOVA. Elevene er i forbindelse med forskningsspørsmål 1, delt i to grupper ut fra om de får ekstra hjelp og støtte eller ikke. I det neste forskningsspørsmålet er elevgruppen som får ekstra hjelp og støtte, delt i tre. Dette er 1. Ja, i klassen, 2. Ja, utenom klassen, 3. Ja, både i og utenom klassen. Gruppen med elever som ikke får ekstra hjelp og støtte forble uendret.

Studiens hovedfunn tilsier at elevene som får ekstra hjelp og støtte, har mindre gunstig egenvurdering av psykososiale forhold. Dette gjelder alle de målte forholdene. Videre var det få forskjeller mellom gruppene ut fra organisatorisk og pedagogisk differensiering. Det var kun ved selvvurdering av kompetanse, at det var forskjell mellom noen av gruppene som får ekstra hjelp og støtte. Det var elever som får ekstra hjelp og støtte utenfor det ordinære klasserommet, som skiller seg negativt fra andre elever som får ekstra hjelp og støtte.

In governing documents, teacher education, practice and in the media, there is a lot of talk about how teachers, and other employees at the school, are obligated to focus on and act in the child's best interests and run an inclusive school. This affects how many people look at and organize customized and special education. The purpose of this study is to investigate whether the education, and its organizational and pedagogical differentiation, can influence psychosocial conditions of the pupils. This is measured through the factor’s loneliness, inner motivation, self-esteem and self-assessment of competence. The study has a two-part angle, which has thus given two research questions:

1. To what extent are there differences in self-assessment of psychosocial conditions (self-esteem, self-assessment of competence, inner motivation, loneliness) among students in 10th grade who receive extra help and support and those who do not? 2. To what extent are there differences in self-assessments of psychosocial conditions within the student group based on whether extra help and support are differentiated organizationally or pedagogically?

To answer these questions, a quantitative approach has been used. It is based on data material collected by the research group Livet i Skolen. The selection consists of 1247 10th graders from the old county, Sør-Trøndelag. To check differences related to psychosocial conditions across the student groups, T-test and ANOVA have been used. In connection with research question 1, the students are divided into two groups based on whether they receive extra help and support or not. In the next research question, the group of students who receive extra help and support is divided into three. This is 1. Yes, in class, 2. Yes, out of class, 3. Yes, both in and out of class. The group of students who do not receive extra help and support remained unchanged.

The main findings of the study indicate that students who receive extra help and support, have a less favorable self-assessment of psychosocial conditions. This applies to all the measured conditions. Furthermore, there were few differences between the groups based on organizational and pedagogical differentiation. It was only through self-assessment of competence that there was a difference between some of the groups receiving extra help and support. There were only students who receive extra help and support outside the ordinary classroom, which differs negatively from other students who receive extra help and support.