Når Pappa er Sinna Mann og Mamma en drage

Abstract

Denne masteroppgaven er en multimodal kritisk diskursanalyse av bildebøkene Sinna Mann (2003) og Dragen (2018), begge skrevet av Gro Dahle og illustrert av Svein Nyhus. Studiens overordnede tema er vold i nære relasjoner. Jeg har avgrenset oppgaven til å omhandle hvordan fremstillingen av kjønn påvirker bøkene sin funksjon som spesialpedagogisk hjelpemiddel i samtale med barn som har opplevd vold i nære relasjoner. Seks oppslag fra bildebøkene har dannet analysegrunnlaget for studien, med utgangspunkt i forskingsspørsmålet «Hvordan fremstilles kvinner og menn i to bildebøker som omhandler vold i nære relasjoner?». Med utgangspunkt i Svennevig (2020) og hans teori om språk og bilders kommunikative funksjon som analytisk rammeverk har jeg analysert frem hvordan bildebøkene fremstiller kjønn. Her kommer det frem at Sinna Mann (2003) i hovedsak baserer seg på en tradisjonell forståelse av kjønn, mens kjønnene i Dragen (2018) fremstår som mer utydelig kjønnede skikkelser.

I drøftingen blir studiens overordnede problemstilling «På hvilke måter kan framstillingen av kjønn i bildebøker som omhandler vold i nære relasjoner ha en innvirkning på bøkenes funksjon som spesialpedagogisk hjelpemiddel?» belyst og diskutert. Denne drøftingen tar utgangspunkt i funnene fra analysen, der funnene vil bli drøftet opp mot hvordan bildebøkene kan fungere som spesialpedagogisk hjelpemiddel i en terapeutisk samtale med barn som har opplevd vold i nære relasjoner. Gjennom studiens drøfting kommer det frem at både Dragen (2018) og Sinna Mann (2003) på mange måter kan fungere godt som gode spesialpedagogiske hjelpemiddel for å skape en tematisk forbindelse til temaet, og da spesielt for de barna som har opplevd lignende situasjon som det som portretteres i bøkene. På en annen side kan man også argumentere for at graden av gjenkjennelse og kobling opp mot eget liv være avhengig av barnets evne til å kjenne igjen de fremstillinger som kommer til utrykk i bildebøkene, og at dette kan bli påvirket i negativ retning av en tradisjonell fremstilling av kjønnene. Ved å videre skape et bilde av at det er et rødglødende monster eller en fantasifylt drage som utøver volden, kan det være vanskelig for barnet å trekke paralleller opp mot eget liv. Dette vil kunne påvirke bildebøkenes funksjon som spesialpedagogisk hjelpemiddel, ved at det stiller høyere krav til spesialpedagogisk evne til å videreføre samtalen knyttet til temaet.

Mitt ønske er at studien kan sees på som et spesialpedagogisk bidrag til arbeidet med barn som opplever vold i nære relasjoner. Formålet med denne studien er ikke å slå fast at bildebøkene enten er egnet eller ikke egnet til bruk i terapeutisk samtale. I stedet ønsker jeg å åpne opp for refleksjon knyttet til måten vold i nære relasjoner blir fremstilt på, og belyse hvilke måter dette kan påvirke de måter bildebøkene kan fungere som spesialpedagogiske hjelpemiddel.

This master's thesis is a multimodal critical discourse analysis of the picture books Sinna Mann (2003) and Dragen (2018), both written by Gro Dahle and illustrated by Svein Nyhus. The main theme of the study is violence in close relationships. I have limited the task to deal with how the presentation of gender affects the books' function as a special educational aid in conversation with children who have experienced violence in close relationships. Six entries from the picture books have formed the analysis basis for the study, based on the research question "How are women and men portrayed in two picture books that deal with violence in close relationships?". Based on Svennevig (2020) and his theory of language and images' communicative function as an analytical framework, I have analyzed how the picture books portray gender. Here it emerges that Sinna Mann (2003) is mainly based on a traditional understanding of gender, while the genders in Dragen (2018) appear as more indistinctly gendered figures.

In the discussion, the study's overall issue is "In what ways can the representation of gender in picture books that deal with violence in close relationships have an impact on the books' function as a special educational aid?" illuminated and discussed. This discussion is based on the findings from the analysis, where the findings will be discussed against how the picture books can function as special educational aids in a therapeutic conversation with children who have experienced violence in close relationships. Through the study's discussion, it emerges that both Dragen (2018) and Sinna Mann (2003) can in many ways function well as good special educational aids to create a thematic connection to the topic, and especially for those children who have experienced a similar situation as which are portrayed in the books. On the other hand, one can also argue that the degree of recognition and connection to one's own life is a dependence on the child's ability to recognize the representations that are expressed in the picture books, and that this can be influenced in a negative direction by a traditional presentation of the sexes. By further creating an image that it is a red-hot monster or an imaginative dragon that commits the violence, it can be difficult for the child to draw parallels to his own life. This could affect the picture books' function as a special educational aid, in that it places higher demands on the special educational ability to continue the conversation related to the topic.

My wish is that the study can be seen as a special educational contribution to the work with children who experience violence in close relationships. The purpose of this study is not to establish that the picture books are either suitable or not suitable for use in therapeutic conversation. Instead, I want to open for reflection related to the way violence in close relationships is portrayed and shed light on the ways in which this can affect the ways in which picture books can function as special educational aids.