"Saltoelever" En kvalitativ studie av læreres oppfølging av sårbare elever i perioden med hjemmeskole

Abstract

I mars 2020 ble Norge rammet av Covid-19 pandemien som førte til at skolene stengte ned i en periode. Dette resulterte i at læreres undervisningspraksis ble endret og elevenes læringsmiljø gikk over til digitale plattformer. I media ble det rettet stor oppmerksomhet på hvordan denne nedstengingen kunne påvirke sårbare barn og unge. Denne masteroppgaven bidrar til en innsikt i læreres oppfølging av sårbare elever under perioden med hjemmeskole, og studien tar for seg hvilke forhold lærere anser som sentrale i denne oppfølgingen.

Masteroppgaven er koblet til et forskningsprosjekt gjennomført av NTNU Samfunnsforskning og NIFU - Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning, på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. Deres forskningsprosjekt undersøker Håndtering og konsekvenser av koronapandemien i grunnskolen, og benytter seg av flere ulike informantgrupper. Av disse informantgruppene er det blant annet gjennomført fokusgruppeintervjuer av lærere, som denne masteroppgaven anvender som datamateriale. Dette vil kunne gi verdifull informasjon til å undersøke hvordan læreres oppfølging av sårbare elever har vært i denne perioden. For å gå i dybden på problemstillingen, undersøkes empirien i lys av relevant teori og tidligere forskning.

Studien viser at lærere anser elever med lærevansker, atferdsvansker, vanskelige familieforhold og/eller flerkulturell bakgrunn, som de elevene som var sårbare i denne perioden. Videre anser lærere en god lærer-elev-relasjon og et godt samarbeid med hjemmet og kollegaer som sentralt i oppfølgingen. Lærere vektlegger også vedlikehold av tilpasset opplæring og spesialundervisning, samt rom for fysisk undervisning, som sentrale tiltak. Oppsummert knytter oppfølgingen seg til individuelle, relasjonelle og organisatoriske forhold rundt eleven, og det viser seg at denne oppfølgingen har vært ulik. Dette baserer seg på hvor ressurssterkt hjem eleven hadde og hvor ressurssterk den enkelte skole har vært i denne perioden. Det baserer seg også på smittevernsituasjon for den enkelte skole.

Masteroppgavens bidrag er å styrke læreres yrkespraksis gjennom nye aspekter, med å gi en økt innsikt i en god oppfølging av sårbare elever. Krisen har fungert som et forstørrelsesglass på forskjeller, både individuelt, relasjonelt og organisatorisk. Langsiktig kan denne kunnskapen være sentral for videre arbeid for ansatte i skolen når normalsituasjonen kommer tilbake.

In March 2020, Norway was affected by the Covid-19 pandemic which led to schools closing down for a period of time. As a result, teachers had to adapt their practice and student’s classroom environments switched over to digital platforms. The media paid close attention to how this closure could affect vulnerable children and young students. This master’s thesis contributes with insight to how teachers were able to follow-up vulnerable students during the period of home schooling. The study addresses which factors teachers consider to be important in taking care of vulnerable young students.

The master's thesis is part of a study conducted by NTNU Social Research and NIFU - Nordic Institute for Studies of Innovation, Research and Education, on behalf of the Norwegian Directorate of Education. Their study is a study that examines The management and consequences of the corona pandemic in primary school. It uses several different informant groups. Of these informant groups, it has been conducted group interviews of teachers, which this master's thesis is based on. This could provide valuable information on how teachers have followed up vulnerable students during the pandemic. To go in depth on the problem, the results are examined in the perspective of relevant literature and previous research.

The study shows that teachers consider students with learning disabilities, behavioral difficulties, challenging family relations and multicultural backgrounds as the students who were vulnerable during this period. Furthermore, the teachers consider a good teacher-student relationship and a good collaboration with the home and their colleagues to be central in this follow-up. The teachers also emphasize the maintenance of adapted learning and special education, as well as the room for physical education, as key issues. As a summary, the follow-up is related to individual, relational and organizational conditions around the student and it turns out that this follow-up has been different. This is based on how resourceful the student's home was and how resourceful the individual school has been during this period. It is also based on the infection situation on each school.

The master's thesis contribution is a development of the teaching practice through new aspects, as a key to ensure good teaching for students in need of facilitation. The crisis has acted as a magnifying glass towards differences both individually, relationally and organizationally. In the long term, this can be beneficial for employees of the schools when this group of students return to their normal learning environment.