Bymiljøet som læringsarena. En videografisk studie av barn og voksnes bruk av bymiljøet.

Abstract

Studien tar for seg barns bruk av bymiljøer, hvor interaksjon mellom barna og ulike elementer i bymiljøet analyseres. Bakgrunnen for studien er et ønske om å utvikle mer kunnskap om byrommet som læringsarena. Tematikken blir aktualisert av en pågående samfunnsutvikling hvor barnehager i en økende grad ligger lokalisert i byområder. I empirien følger vi barnehagegrupper på turer i barnehagenes nærmiljø. Datamaterialet viser eksempler på hva i bymiljøet som skaper interesse hos barna og beskriver hvordan ulike former for aktiviteter oppstår og utvikler seg når barna interagerer med ulike elementer i bymiljøet Empirien beskriver barnas aktiviteter når de beveger seg rundt i miljøer som ikke er designet for barn spesielt. Sett ut ifra mangfoldet av aktiviteter som oppstår, viser analysene at man allikevel kan se at slike bymiljøer har et potensiale for et mangfold av affordances, med en rekke ulike funksjoner barna oppfatter og tar i bruk. Analysene sorterer interaksjonen mellom barna og bymiljøet i tre ulike kategorier: Interaksjon mellom barna og fysiske elementer, mellom barna og andre levende vesener, og mellom barna og såkalte «human displays». Analysene viser videre at interaksjoner mellom barna og fysiske elementer ser ut til å være den mest omfattende kategorien. Studien ser også på pedagogenes bruk av byrommet, og hvordan de utøver sin yrkesmessige rolle på turene. Analysene peker i retning av at pedagogene inntar en aktiv rolle når barna interagerer med andre levende vesener og human displays, men de forholder seg mer passive i aktiviteter der barna er i samspill med fysiske elementer i byrommet. Studien viser også at pedagogene oppfatter og bygger videre på affordances som oppstår i interaksjonen mellom bymiljøet og barna, noe som kan tolkes som at pedagogene benytter byrommet som en didaktisk læringsarena. I litteratur og forskning om barns oppvekst beskrives barns bruk av lekeplasser og naturområder. Denne studien viser at bymiljøet også oppfyller en funksjon for aktiviteter med fysiske elementer, for eksempel balansering og eksperimentering med vann. Samtidig viser analysene at bymiljøet i tillegg inneholder et mangfold av mennesker og human displays, elementer man kanskje finner mindre av på lekeplasser og i naturområder. Studien konkluderer med at barnehager med bymiljøet som sitt nærområde har gode argumenter for å ta i bruk byen som læringsarena. Dette i trygg forvissning om at bymiljøet både ser ut til å vekke interesse hos barna, og ser ut til å fungere godt som en læringsarena sett fra pedagogens perspektiv.

The study deals with the children's use of urban environments, where interaction between the children and various elements in the urban environment is analysed. The reason to study this theme is a desire to develop more knowledge about urban space as a learning arena. The theme is brought to the fore by an ongoing societal development where kindergartens are increasingly located in urban areas. In the empirical data, we follow kindergarten groups on trips in the kindergarten' local environment. The data material shows examples of children’s interest at the different elements in the city environment. It also describes how the different actions occurs and develops when the children interact with the different elements in the urban environment. The empirical data describes children's activities as they move around in environments that are not specifically designed for children. Seen from the diversity in activities, the analysis shows that urban environments have a potential for a diversity of affordances, with several different functions for the children. The study will also examine the educators' use of urban space. The analysis indicates that the educators take an active role when the children interact with other living beings and human displays, but they are more passive in activities where the children interact with physical elements in the urban space. The study also shows that the educators includes the urban environment in the communication with the children and indicates that the educators using the urban space as a didactic learning arena. In Nordic literature and research on children's upbringing, children's use of playgrounds and nature areas are described. This study shows that the urban environment also fulfills a function for activities with physical elements, such as balancing an experimenting with water. At the same time, the analysis show that the urban environment also contains a diversity of people and human displays, elements that may be found less on playgrounds and in nature areas. The study concludes that there are reasons to consider the city environment as a learning area, both because of the children’s interest and possibilities the city environment brings to the educators as a Learning area.