Språklige, kommunikative og kulturelle utfordringer og muligheter i PP-tjenestens praksis

Abstract

Denne studien tar sikt på å få kunnskap om hvilke erfaringer og tanker PP-rådgivere har med å utrede minoritetsspråklige elever. Utgangspunktet for studien var problemstillingen: Hvilke erfaringer og tanker har PP-tjenesten i utredninger av minoritetsspråklige elever? Dette var en vid og åpen problemstilling, og jeg valgte derfor å sette lys på erfaringer og tanker deltakerne hadde med å arbeide individ og systemrettet, hvilke språklige og kommunikative utfordringer PP-rådgiverne opplever, og hvordan deres kulturelle forståelse kommer til syne i en utredning.

Jeg har innhentet data ved å intervjue tre PP-rådgivere med bruk av semistrukturert intervju. Deres erfaringer og tanker har blitt beskrevet deskriptivt og erfaringsnært, men også vært gjenstand for en fortolkende og teoriinformert analyse.

Funnene fra studien viser at det er viktig at rådgivere arbeider systemrettet ved å holde kurs ute i skolene om flerspråklighet. Likevel kan minoritetselever ha lærevansker, lese og skrivevansker, funksjonsnedsettinger eller ha blitt utsatt for særlig store belastninger som gjør at “de”, akkurat som majoriteten, har rett på en utarbeidet sakkyndig vurdering for å få vurdert retten til spesialundervisning. Funn viser til at det er store språklige, kommunikative og kulturelle utfordringer med å kartlegge minoritetselever ettersom kartleggingsverktøyene er tilpasset majoriteten. Dette gjør det utfordrende å skille ut om eleven har spesifikke språkvansker eller om det er noe annet som ligger til grunn. Derfor vil det være relevant å innhente informasjon om elevens bakgrunn for å forstå elevens forutsetninger for utvikling og læring. PP-rådgiverens flerkulturelle forståelse og selvinnsikt vil være viktig for å forstå hvordan deres utredningspraksis er inkorporert i deres habitus. Ved å ha en forståelse for at individ stiller med ulike forutsetninger for kulturell, sosial og økonomisk kapital, kan man imøtekomme utfordringer knyttet til mangfoldet ved å evne å reflektere over ulikhetene som finnes og majoritetens dominerende rolle i møte med representanter fra minoriteter.

This study aims to gain insight into the experiences and thoughts of educational psychological counsellors in an investigation of minority language students. The starting point for the study is the research question: What experiences and thoughts do the educational psychological counsellors have in investigation of minority language students? This was a broad and open question. Therefore, I chose to shed light on the experiences and thoughts the participants had in working individually and in a systematic way, what linguistic and communicative challenges the counsellors experienced, and how their cultural understanding appears in an investigation.

Three semistructured interviews with educational psychological counsellors were performed. Their experiences and thoughts have been described descriptively and intimately, but have also been the subject of an interpretative and theory-informed analysis.

The findings from the study show that it is important that counsellors work in a systematic way by holding courses on multilingualism in schools. Nonetheless, minority students may have learning difficulties, reading and writing difficulties, disabilities, or have been subjected to particularly severe burdens, which means that “they”, just like the majority, are entitled to an expert assessment to assess the right to special education. Findings indicate that there are major linguistic, communicative and cultural challenges in mapping minority students, as the mapping tools are adapted to the majority. This makes it challenging to distinguish whether the learner has specific language difficulties or if there is something else that is at stake. Therefore, it will be relevant to obtain information about the student's background in order to understand the student's prerequisites for development and learning. The multicultural understanding and self-understanding of the counsellors will be important in understanding how their investigative practices are incorporated into their habitus. By understanding that people poses with different conditions for cultural, social and economic capital, one can meet the challenges of diversity by reflecting on the inequalities that exist and the dominant role of the majority in meeting with minority representatives.