Skolevegring i ungdomsskolen

Abstract

Denne studien tar sikte på å bidra til utvidet innsikt i skolevegring hos ungdomsskoleelever, samt hvordan disse elevene kan hjelpes tilbake til skolen. Følgende problemstilling er valgt:

Hvilke erfaringer og opplevelser har pedagoger med å få elever med skolevegring gradvis tilbake til skolen igjen?

Fordi denne studien baserer seg på å gå i dybden av pedagogenes erfaringer og opplevelser er det benyttet en kvalitativ forskningstilnærming. Jeg intervjuet fire pedagoger, som alle har erfaring med skolevegring blant ungdomsskoleelever. Gjennom semistrukturerte intervjuer fikk jeg et godt utgangspunkt for å tilegne meg kunnskap om deres erfaringer, opplevelser og refleksjoner omkring fenomenet skolevegring, samt arbeidet med å få disse elevene tilbake til skolen igjen. Intervjuene dannet grunnlag for utarbeidelsen av tre hovedkategorier i analysen: risikofaktorer og opprettholdende faktorer, tiltak, relasjoner og samarbeid.

Funnene i denne studien viser at de aktuelle informantene er godt kjent med fenomenet skolevegring, og har alle vært en del av arbeidet med å hjelpe disse elevene tilbake til skolen. Hvilke tiltak som blir iverksatt ser derimot ut til å kunne variere, noe som også underbygger skolevegringens kompleksitet. Studien viser også at gode relasjoner i elevenes mikro- og mesosystem er avgjørende for elevenes trivsel på, og motivasjon for å komme tilbake på skolen. Gjennom måten informantene møter ungdomsskoleelever med skolevegring på, viser studien at gode relasjoner mellom lærere og elever er en sentral del i arbeidet med å få disse elevene tilbake til skolen. Studien finner også at selv om skole-hjem-samarbeid i skolevegringssaker kan være problematisk, er det et svært viktig aspekt ved tilbakeføringsprosessen for disse elevene.

Studien løfter også frem tematikk som ble oppdaget, som kan være relevant for videre forskning.

This study aims to contribute to an expanded understanding of school refusal in secondary school students, as well as how these students can be helped back to school. The following problem is selected:

What experiences do educators have with gradually bring students with school refusal back to school?

Because this study is based on delving into the educators' experiences, a qualitative research approach has been used. I interviewed four educators, all of whom have experience with school refusal among secondary school students. Through semi-structured interviews, I gained a good starting point for acquiring knowledge of their experiences and reflections on the phenomenon of school refusal, as well as working to get these students back to school. The interviews formed the basis for the preparation of three main categories in the analysis: risk factors and sustaining factors, measures, relationships and cooperation.

The findings in this study show that the informants are well acquainted with the phenomenon of school refusal, and have all been part of the efforts to help these students return to school. On the other hand, what measures are being implemented seem to vary, which also underpins the complexity of school refusal. The study also shows that good relationships in the students micro- and mesosystem are crucial to the pupils well-being and motivation to return to school. Through the way the informants meet high school students with school refusal, the study shows that good relationships between teachers and students are a key part of the effort to get these students back to school. The study also finds that although school-home collaboration in school refusal cases can be problematic, it is a very important aspect of the process of bringing these students back to school.

The study also highlights themes that were discovered that may be relevant for further research.