Å ha et barn med utviklingshemming i det norske skolesystemet - En kvalitativ studie av tre mødres opplevelser i møte med en spesialgruppe

Abstract

Hensikten med denne oppgaven er å belyse foresatte til barn med utviklingshemming sine opplevelser i møte med det norske skolesystemet. Det er hevdet at temaet «barn med utviklingshemming i skolen» er et felt med lite forsknings- og utviklingsarbeid de siste årene (Engh, 2016; Hausstätter, 2018). Tidligere forskning har vist at kvaliteten på den opplæringen disse barna mottar ikke kan hevdes å være god nok (Bachmann, Haug & Nordahl, 2016; NOU 2016:17). I denne teksten tar jeg utgangspunkt i et perspektiv der barnas foresatte ses som aktive og viktige aktører i barnas liv, og at de innehar viktig kunnskap som kan komme skolen til nytte. Jeg utforsker tre mødres opplevelser av møtet og samarbeidet med skolen, og om foresatte til barn med utviklingshemming, i sitt samspill med skolen, kan bidra til å skape et bedre utdanningstilbud for målgruppen. Problemformuleringene for prosjektet er som følger:

Hvordan kan vi legge til rette for og sikre et godt utdanningstilbud for elever med utviklingshemming i barneskolen? Hvilke utfordringer og suksessfaktorer opplever de foresatte i møtet med skolen?

I kvalitative forskningsintervjuer forteller tre mødre om sine opplevelser relatert til en spesialgruppe på en ordinær skole. De tre mødrene forteller i stor grad om positive opplevelser. Som en følge av dette rettes fokus på hva som kan ha ført til disse positive opplevelsene. I løpet av forskningsprosessen inkluderte jeg derfor forskningsspørsmålet: Hva fører til at mødrene har en så positiv opplevelse av at samarbeidet og barnets skoledag fungerer? På bakgrunn av den gjennomførte analysen hevder jeg at sentrale aspekter i mødrenes fortellinger kan knyttes til opplevelser av trygghet.

Analyseprosessen i oppgaven ligger nært Nilssens (2012) fremstilling av grounded theory. Gjennom arbeid med koding, kategorisering og sammenligning av data kom jeg frem til tre kategorier som kan belyse tekstens problemformuleringer, og som kan hevdes å fremstå som suksessfaktorer for mødrenes møter med skolen. Kategoriene er: «Møtet med skolen», som omhandler mødrenes første- og daglige møter med skolen. Kategorien «Skolens erfaring og kompetanse» omhandler mødrenes opplevelser av stabilitet blant de ansatte som en suksessfaktor. Mødrene opplever at de ansatte har opparbeidet seg en bred erfaringsbase over tid, men og at de benytter kreativitet i arbeidet, og utforsker muligheter. Kategorien «Skolekultur» omhandler det unike miljøet man ser ut til å ha skapt i gruppen, og om gruppens plass i skolens helhet. De tre kategoriene henger samtidig sammen, og vil påvirke hverandre – eksempelvis kommer skolens erfaring og kompetanse tydelig til syne i mødrenes beskrivelser av både deres første, og deres daglige møter med skolen.

De tre kategoriene knyttes sammen ved kjernekategorien «Trygghet». Alle de tre kategoriene inneholder aspekter av trygghet som viktige nøkkelkomponenter. Jeg tar utgangspunkt i Eriksen (2006) og Maslow (1943) sine beskrivelser av trygghetsbegrepet, og begrepets delkomponenter. Jeg utforsker også hvordan tryggheten kan fremstå som en viktig komponent for tre sentrale aktører i mødrenes fortellinger: for mor selv, barna og skolen (ved kontaktlærer). Dette ved hjelp av Bronfenbrenners bioøkologiske modell og fokus på direkte og indirekte virkninger i samspillet mellom flere aktører.

The purpose of this study was to explore the experiences of parents of children with disorders of intellectual disabilities’(ID) encountering the Norwegian school system. The subject “Children with intellectual disabilities’ position in school” has not been a major area of recent research in Norway (Engh, 2014; Hausstätter, 2018). Earlier research has shown that the quality of the education these children receive is not optimal (Bachmann, Haug & Nordahl, 2016; NOU 2016:17). In this text, I view parents as important agents in the lives of children and build on the belief that they hold important information that could be useful knowledge to the school. I have met with three mothers, who shared their experiences on cooperating with their children’s school. I also explore if the parents of children with ID, in their interaction with the school, could contribute to creating a better educational setting for this target group. The main questions being asked is:

How can we facilitate and ensure the best possible educational experiences for pupils with intellectual disabilities in primary schools? What challenges and factors of success have the parents experienced in their encounters with their child’s school?

In qualitative interviews, the three mothers tell their stories describing their relationship to a group for special education, in an ordinary school, in the suburbs of a large Norwegian city. The three mothers describe a lot of positive experiences. Consequently, the focus in this text is on what might have led to these positive experiences. A further refinement and addition to the research questions being asked has been added during the research process: What are the main factors leading to the mothers’ positive experiences of the cooperation and of their children’s days at school?

Using a grounded theory approach, as presented by Nilssen (2012), I found that key concepts in the mothers’ stories were related to experiences of safety – I use the Norwegian term “trygghet” to explain these concepts. Through the process of coding, categorizing and comparing my data, three categories emerged from the data: The first category “Encountering the school”, is about the mothers’ first, and daily meetings with the school. It concerns the establishment of, and maintenance of the relationship between the mothers and the school. The category “The school faculty’s experience and competence” concerns the mothers’ experiences of stability among the faculty as a key to success. “The School Culture” concerns the unique environment the mothers describes in the group, and its position within the school as a whole. The categories are connected, and will influence each other – e.g. the school faculty’s experience is also a part of the descriptions of the mothers’ first and recurring meetings with the school.

The core category “Trygghet” emerged from the categories mentioned. The three categories all contain aspects related to “Trygghet” as key ingredients. I have connected the experiences of the mothers to the term and its components as described by Eriksen (2006) and Maslow (1943). I also explore how the “Trygghet”-term can be viewed as an important component for three parts in this story: the mother, the child, and the child’s teacher, through Bronfenbrenners bioecological framework, and his focus on how humans influence each other in direct and indirect ways.