Læreplanverket som Allmenndannande

Abstract

Denne masteroppgåva er først og fremst retta mot temaet danning, og eg valde å sjå danning i relasjon til det norske læreplanverket. Det teoretiske- danningsperspektivet som vart valt som utganspunkt i analysen var Wolfgang Klafkis førestilling om allmenndanning. Problemstillinga i denne studien er: «Kva danningspotensial kan ein finne i læreplanverket gjennom Klafkis førestilling om allmenndanning?». Dokumenta som vart valt til å representere læreplanverket var den overordna delen av læreplanverket og læreplan i samfunnsfag for grunnskulen.

For å svare på denne problemstillinga var det først og fremst viktig å sette seg godt inn i- og gjere greie for Klafkis teoretiske perspektiv. Det vart naturleg å gjere greie for Klafki sin utvikling av teorien om den kategoriale danning, før eg gjorde greie for Klafki sin teori om den kritisk-konstruktive didaktikk. Den kritisk-konstruktive didaktikk er omfattande, og difor valde eg å fokusere på det som er mest danningsrelevant og ikkje på det som er utprega didaktisk. For å velje ut kva som er mest danningsrelevant valde eg for det første å ta utganspunkt i at Klafki (2018, s. 120–121) sjølv skriv den kategoriale danninga og allmenndanninga er to sentrale og viktige danningsaspekt i hans kritisk-konstruktive didaktikk. Så valde eg å vere inspirert av Hohr (2011, s. 169) sin tematiske struktur med den kategoriale danninga og grunntrekka samfunn, autonomi og allmenndanning. Det er grunntrekket allmenndanning eg omtalar som førestillinga om allmenndanning, og det var grunntrekket eg gjekk grundigast gjennom fordi eg valde å bruke det grunntrekket i analysen.

Eg ville finne ei djupare meining i læreplanverket om danning enn det som står ordrett. Difor vart det naturleg å bruke ei kvalitativ metode, og då eg skulle analysere to dokument vart valet å bruke ei kvalitativ innhaldsanalyse. Hsieh & Shannon (2005) presenterer i ein artikkel ei tilnærming kalla for styrt innhaldsanalyse innanfor den kvalitative innhaldsanalysen (s. 1278). Det er den tilnærminga eg har brukt i mitt arbeid for å analysere den overordna delen av læreplanverket og læreplan i samfunnsfag. Grunnen til at eg valde den tilnærminga er fordi den er som Ringdal (2018) skriv, ei tilnærming som utviklar kodeskjemaet basert på teori og/eller forsking (s. 269). Då eg valde å bruke Klafkis førestilling om allmenndanning var det heilt essensielt og nødvendig å bruke ein metode som tek utgangspunkt i teori.

Hovudkategoriane i analysen er dei tre delmåla innanfor Klafkis førestilling om allmenndanning, og eg lagde underkategoriar til dei tre delmåla ut frå teorien. For å gjer det mest mogleg oversikteleg gjekk eg i analyse- og diskusjonskapittelet gjennom eit og eit delmål, før eg etter det tok ein samanfattande drøfting. Eg meiner sjølv at det kom fram spennande funn og diskusjonsmoment i analyse- og diskusjonskapittelet, men eg vil ikkje avsløre for mykje her.

First of all this master thesis is directed against the topic liberal education (on German: Bildung), and I chose to see liberal education in relation to the Norwegian curriculum. The theoretical liberal education perspective chosen as the base in the analysis was Wolfgang Klafki's concept of general liberal education (on German: Allgemeinbildung). The thesis question is: “What liberal education potential can be found in the curriculum through Klafki's concept of general liberal education?”. The documents that were chosen to represent the curriculum were the Core curriculum and the social studies subject curriculum for the primary school.

In order to answer this thesis question, it was first of all important to get acquainted with- and explain Klafki's theoretical perspective. It was natural to explain Klafki's development of the theory of categorical liberal education (on German: Kategoriale Bildung), before explaining Klafki's theory of critical-constructive didactics (on German: Kritisch-konstruktive Didaktik). The critical-constructive didactics are extensive, and so I chose to focus on what is most relevant to liberal education and not on what is distinctly didactic. To choose what is most relevant to liberal education, I firstly chose to take base in that Klafki (2018, p. 120–121) himself writes the categorical liberal education and general liberal education are two central and important aspects of liberal education in his critical-constructive didactics. Then I chose to be inspired by Hohr's (2011, p. 169) thematic structure with the categorical liberal education and the main features of society, autonomy and general liberal education. It’s the main feature general liberal education that I refer to as the concept of general liberal education, and it was the main feature I went through most thoroughly because I chose to use that main feature in the analysis.

I wanted to find a deeper meaning about liberal education than what is written verbatim in the curriculum. Therefore, it was natural to use a qualitative method, and when I was going to analyse two documents, the choice was to use a qualitative content analysis. Hsieh & Shannon (2005) presents in an article an approach called directed content analysis within the qualitative content analysis (p. 1278). That's the approach I've used in my work to analyse the Core curriculum and the social studies subject curriculum. The reason I chose that approach is because like Ringdal (2018) writes, it’s an approach that develops the code scheme based on theory and/or research (p. 269). When I chose to use Klafki’s concept of general liberal education it was essential and necessary to use a method who take base in theory.

The main categories in the analysis are the three sub-goals within Klafki’s concept of general liberal education, and I made subcategories for the three sub-goals based on the theory. To make it as clear as possible, I went through one after one sub-goals in the analysis- and discussion chapter, before I took a recapitulation discussion. I myself believe that exciting discoveries and discussion torque emerged in the analysis- and discussion chapter, but I will not reveal too much here.