Generalisert tillit og pedagogikk. En utforskende studie av hvordan skole og utdanning påvirker den generaliserte tilliten i samfunnet.

Abstract

Denne oppgaven utforsker hvordan skole og utdanning påvirker den generaliserte tilliten i samfunnet. Generalisert tillit er tillit man har til folk man ikke kjenner; tillit til folk flest. De siste 20-30 årene har det vært omfattende interesse for, og forskning på generalisert tillit innen samfunnsvitenskap generelt, og statsvitenskap spesielt. Den empiriske forskningen måler ofte den aggregerte generaliserte tilliten på nasjonsnivå, og finner at denne korrelerer med en rekke samfunnsgoder; økonomisk vekst, politisk stabilitet, demokratisk funksjon, institusjonell kvalitet, fravær av korrupsjon, fravær av voldskriminalitet, villighet til samarbeid, og den enkeltes velvære. Den generaliserte tilliten framstår mer eller mindre som en sosial og samfunnsmessig mirakelkur. De nordiske landene har svært mye av denne tilliten, sammenlignet med de fleste andre land i verden, og i rapporten «Tillit – det nordiske gullet» knytter Nordisk Ministerråd den sosiale velferden og den økonomiske velstanden i disse landene til nettopp den generaliserte tilliten. Spørsmål knyttet til hvordan denne tilliten kan forvaltes; hvordan den styrkes, og hvordan den svekkes – framstår som vært viktige samfunnsspørsmål. Det er imidlertid vanskelig å avdekke enkle lineære årsakssammenhenger, og forskningen er langt fra entydig – og følgelig florer det mange ulike teorier og oppfatninger om hva som bygger og svekker den generaliserte tilliten i samfunnet. En av de sterkeste korrelasjonene den empiriske forskningen har avdekket, er mellom utdanning og generalisert tillit. Dette er en kvantitativ sammenheng; jo mer utdanning man har, jo mer generalisert tillit har man, statistisk sett. Den kvalitative (årsak)sammenhengen - eller på hvilken måte skole og utdanning påvirker den generaliserte tilliten, vet man imidlertid lite om, og det er gjort lite forskning på området. Dette er området denne oppgaven utforsker, og overordnet problemstilling er: På hvilken måte påvirker skole og utdanning den generaliserte tilliten i samfunnet? Oppgaven er en utforskende teoristudie, og tar utgangspunkt i den samfunnsvitenskapelige empiriske og teoretiske forskningen på generalisert tillit, og forsøker å sette empiriske funn og tillitsteorier fra dette feltet i dialog med det pedagogiske feltet. Hva kan forskningen og tillitsteorien fortelle oss om det som skjer i skolen; og hvordan påvirker skole og utdanning den generalisert tilliten i samfunnet? Oppgaven forsøker i første omgang å si noe generelt om hvordan skole og utdanning kan påvirke generalisert tillit, og i andre omgang hvordan den norske skolen påvirker den generaliserte tilliten i det norske samfunnet. Oppgaven lener seg blant annet på Olli Lagerspetz tillitsfilosofi, og Eric Uslaner teoretiske rammeverk for generalisert tillit, og med utgangspunkt i denne forståelsen framsettes en hypotese: Den norske skolen er, og har vært, en bærer av en «nordiske tillitskultur». De siste 20-30 årene har imidlertid den norske skolen i stadig større grad blitt påvirket av en annen tillitskultur, som er på kant med, og truer den nordiske tillitskulturen i skolen.

This thesis is an exploratory theoretical study investigating how education impacts on generalized trust

Generalized trust is the belief that most people can be trusted - it's the trust you have in strangers. There has been an extensive interest and research on generalized trust in the social sciences and political science in particular, for the past 20-30 years or so. Numerous studies show that generalized trust furthers economic growth and prosperity, political and democratic stability, quality of government, reduction of corruption and violent crime, individual willingness to cooperate and individual well-being. There's widespread agreement that generalized trust has pronounced positive effects in society, and Eric Uslaner calls generalized trust the «chicken soup» of social life. Generalized trust is particularly high in the Nordic countries and the Nordic Council of Ministers produced a report in 2017 – attributing part of the economic prosperity and welfare in the Nordic countries to generalized trust; calling it a precious resource – «The Nordic Gold». Questions as to how generalized trust is maintained, how it grows, and how it diminishes - seems to be questions of high importance for society in general. The foundations of generalized trust are highly disputed though, and multiple theories and explanations abound. One of the more robust finding in this field, however, is that educational attainment is a strong and robust correlate of generalized trust. But the casual mechanisms through which education promotes generalized trust is poorly understood, and few studies has explored this terrain. This is the task of this thesis; to explore the mechanisms through which education influence generalized trust. This task is approached by means of an exploratory theoretical study, and more precisely, by analysing and comparing the prominent theories of trust, in both philosophy and social (political) science, and also taking into account the most prominent empirical findings in the research on generalized trust, and placing these theories and findings in dialogue with an educational and pedagogical perspective. What can the findings and theories of trust tell us about the mechanisms through which school and education influence the generalized trust of both the individual student and society in general? This thesis argues that school and education in fact influences the level of generalized trust, and goes on to theorize how education influence generalized trust, and more specifically; how the Norwegian school influences the level of generalized trust in the Norwegian society. The study relies on a symbiosis of Olli Lagerspetz' philosophy of trust, and Eric Uslaners theoretical understanding of generalized trust, and based on the understanding of generalized trust which emerge from this symbiosis, a hypothesis is formulated: The Norwegian school is, and has been, a cultural carrier of «the Nordic culture of trust». However, for the pas 20-30 years or so, the Norwegian school has increasingly been influenced by a different culture, one which stands in opposition to-, and threatens to displace the Nordic culture of trust.