| dc.description.abstract | Den inkluderende skolen blir stadig debattert mellom profilerte skoleforskere. Politikken handler om inkludering og at alle elever skal være i vanlig skole og klasse med sosialt og faglig utbytte. Samtidig peker forskning på at elever med særskilte behov kan bli ekskludert og marginalisert (Haug, 2014). Hensikten med denne studien er å undersøke hvordan elever med spesialundervisning opplever det psykososiale miljøet på skolen sammenlignet med elever uten spesialundervisning. Dette blir belyst gjennom kvantitativ forskningsmetode, hvor det empiriske grunnlaget i denne oppgaven har tatt utgangspunkt i data fra prosjektet The Function Of Special Education. Utvalget er et bekvemmelighetsutvalg som representerer 98 skoler, 16 ulike kommuner og 5 fylker i Sør-Norge. Data i denne studien er hentet fra den første spørreundersøkelsen (T1) og i alt var det 3015 elever som deltok.
Spesialundervisning er studiens todelte avhengige variabel, med ja eller nei ut fra om eleven har spesialundervisning eller ikke. Videre er det valgt ut bakgrunnsvariabler (kjønn og klassetrinn), belastende variabler (mobbing og ensomhet), støttende variabler (lærerstøtte og elevstøtte) og variabelen tilhørighet. For å belyse elevenes opplevelse av det psykososiale miljøet blir variablene analysert gjennom deskriptiv statistikk, t-tester, korrelasjonsanalyser og logistisk regresjonsanalyser.
Resultatene viser til dels likhetstrekk mellom både gutter og jenter med og uten spesialundervisning. Tilhørighet oppleves og rapporteres likt for elevgruppene og hadde ingen individuell forklaringskraft når det, i tillegg til klassetrinn, også ble kontrollert for de øvrige forklaringsvariablene. Tilhørighet influerte heller ikke på forholdet mellom forklaringsvariablene og den todelte avhengige spesialundervisningsvariabelen, verken hos gutter eller jenter. Ensomhet viste seg også å ha like stor betydning for jenter med og uten spesialundervisning når det kontrolleres for de øvrige variablene og klassetrinn.
Elever med og uten spesialundervisning viser noe ulikt bilde når det gjelder de øvrige forklaringsvariablene. Når det gjelder jenter med og uten spesialundervisning, viste resultatene at jenter med spesialundervisning opplever og rapporterer statistisk signifikant forskjellig når det kommer til mobbing og lærerstøtte, til tross for at variablene blir kontrollert for klassetrinn, ensomhet, elevstøtte og tilhørighet. Her så vi at jenter med spesialundervisning nesten har dobbelt så stor sannsynlighet til å rapportere at de blir mobbet og at de opplever nesten tre ganger så mye støtte fra læreren sin sammenlignet med jenter uten spesialundervisning. Når det gjelder gutter med spesialundervisning ser det ut til at guttene muligens kan oppleve et betydelig dårligere psykososialt miljø enn gutter uten spesialundervisning. De rapporterer høyere grad av ensomhet, mer mobbing, mindre elevstøtte og svakere tilhørighet (de to siste variablene er grensesignifikante) når hver enkelt variabel kun kontrolleres for klassetrinn. Når de inkluderte variablene samlet representerer det psykososiale miljøet, er det kun mobbing som skiller gutter med og uten spesialundervisning. | |
