Personlig oppdagelse, læring og utvikling i team. En Q-metodologisk studie av teambaserte kartleggingsverktøy på arbeidsplassen, fra et brukerperspektiv.

Abstract

Teamarbeid blir stadig mer anvendt på ulike arbeidsplasser som resultat av komplekse arbeidsoppgaver og økende krav om tverrfaglighet, effektivitet og innovasjon (Levin & Rolfsen, 2015). Dette har medført en voksende interesse for gruppedynamikk og teamutvikling (Sjøvold, 2006). I kjølvannet av denne utviklingen ses en hyppig bruk av teambaserte kartleggingsverktøy med hensikt å bevisstgjøre teammedlemmer, samt bedre relasjonskvaliteten. Slik kan teambaserte kartleggingsverktøy betraktes som midler som legger til rette for å øke deltagernes innsikt, både i seg selv og andre. Ut fra dette oppsto det interesse for å få innblikk fra et brukerperspektiv. Problemstillingen oppgaven belyste var derfor: Hvordan oppleves bruk av teambaserte kartleggingsverktøy på arbeidsplassen?

For å besvare problemstillingen ble det benyttet Q-metode. Empirisk data ble samlet fra til sammen 18 teamarbeidere, med erfaring fra ulike kartleggingsverktøy og yrkesfelt. De ble bedt om å sortere 36 utsagn vedrørende deres opplevelse av kartleggingsverktøy. Det var også utsagn angående deres inntrykk av tillit og trygghet i deres team, samt deres forhold til stress. På grunnlag av faktoranalyse, ble en tre-faktorløsning valgt og fortolket med intensjon om å besvare forskningsspørsmålene: Hvilken innvirkning har teambaserte kartleggingsverktøy hatt på dem selv og deres team? Og, hvilken betydning har kartleggingen hatt for utviklingen av innsikt i dem selv og andre?

De tre faktorsynene ble fortolket og navngitt: Faktor 1 «Kartleggingsprosessen var endringsskapende, læringsrik og verdifull», Faktor 2 «Interessant nok, men vanskelig å gjøre noen endringer i praksis», og Faktor 3 «Jeg elsker tilbakemelding, men denne kartleggingen ble for banal». Som navnene illustrerer, indikerte faktorsynene svært ulike perspektiver på opplevelsen av kartleggingsverktøy og deres bidrag til utvikling. Disse perspektivene ble drøftet i sammenheng med teori knyttet til oppdagelse, læring og utvikling. Tross kontrastfylte opplevelser, antydet studien flere tilsynelatende like utgangspunkt, som trygghet i teamet og en åpen innstilling til kartlegging, tilbakemelding og tilpasning. Derav ble det tolket at teambaserte kartleggingsverktøy kan være effektive for mange, men ikke alle. Studien understreker hvordan kartleggingsverktøy ikke nødvendigvis er gode nok i seg selv, men kan tjene på ytterlige tilpasning gjennom samtale og veiledning.

Teamwork is increasingly applied at various workplaces as a result of complex work tasks and increasing demands for interdisciplinarity, efficiency and innovation (Levin & Rolfsen, 2015). This has led to a growing interest in group dynamics and team development (Sjøvold, 2006). In the wake of this development, we see a frequent use of team-based mapping tools with the intention of raising team members' awareness, as well as better quality of relationship. In this way, team-based mapping tools can be regarded as the means to increase the participants' insight, both in themselves and in others. Based on this, there was an interest in gaining insight from a user perspective. Therefore, this project will seek to answer the research question: How is the use of team-based mapping tools being experienced at the workplace?

To answer the research question, Q-method was used. Empirical data was collected from a total of 18 team workers, with experience from various mapping tools and professional backgrounds. They were asked to sort 36 statements regarding their experience of mapping tools. There were also statements about their impression of trust and confidence in their team, as well as their experience with stress. Based on factor analysis, a three-factor solution was chosen and interpreted with the intention of answering the sub-questions: What impact have team-based mapping tools had on themselves and their team? And, what significance has the survey had for the development of insight into themselves and the others?

The three factors that emerged were interpreted and named: Factor 1 “The mapping process was change-making, educational and valuable”, Factor 2 “Interesting enough, but difficult to make any changes in practice”, and Factor 3 “I love feedback, but this mapping was too mundane". As the names illustrate, the factor viewpoints indicated very different perspectives of the experience of mapping tools and their contribution to development. These viewpoints were discussed in the context of theory related to discovery, learning and development. Despite different experiences, the study indicated several seemingly equal starting points, such as confidence in the team and an open mindset. Hence, it was interpreted that team-based mapping tools may be efficient for many people, but not everyone. The study emphasizes how mapping tools not necessarily are sufficient in themselves, but can benefit from further modification through scaffolding like conversation and guidance.