Elever med særskilte behov sin plass i intensjonen om en skole for alle

Abstract

Denne masteroppgaven tar for seg hvordan omtalen av elever med særskilte behov har vært i læreplaner og lovverk etter andre verdenskrig. Basert på læreplanene og lovverkene sin omtale av denne elevgruppen, skal jeg vurdere hvilket elevsyn de uttrykker. Problemstillingen er som følger: Hvordan har elever med særskilte behov blitt omtalt i gjeldende lovverk og læreplaner etter krigen? Og hvilke elevsyn kan ligge bak disse omtalene? Målet med denne oppgaven er å se på hvordan omtalen og forståelsen av elever med særskilte behov har forandret seg med tiden.

Jeg har tatt i bruk historisk metode for å kunne besvare denne problemstillingen. Kildematerialet jeg har tatt i bruk er spesialskoleloven av 1951, læreplanen M74, lovendringen i 1975, læreplanen M87, læreplanen L97, opplæringsloven av 1998, læreplanen LK06 og den overordnede delen fra 2017. På bakgrunn av disse kildene har jeg analysert hva som har blitt videreført fra en læreplan til en annen (kontinuitet) og hva som har blitt tilført ved en ny læreplan (brudd), når det gjelder omtale og syn på elever med særskilte behov. Det samme har jeg gjort når det kommer til lovverket.

En enkel framstilling av funnene, er at spesialskoleloven av 1951 har flere tegn som viser et individorientert elevsyn med sin sterke vektlegging av diagnostisering. På 70-tallet fikk vi en overgangstid fra segregering til integrering, og med det fikk vi et markant skifte i synet på særskilte behov. M74 og M87 har flere tegn som viser et systemorientert elevsyn, men hvor M87 har flere og tydeligere trekk av dette enn M74. Videre fikk vi et nytt epokeskifte fra integrering til inkludering på slutten av 90-tallet, noe som medførte at L97 og LK06 har flere tegn som viser et holistisk elevsyn. Mine funn finner man også igjen i Uthus (2013) sin doktorgrad hvor hun viser til hvordan segregeringsepoken er kjennetegnet av et individorientert elevsyn, integreringsepoken er kjennetegnet av et systemorientert elevsyn og inkluderingsepoken er kjennetegnet av et holistiske elevsyn. Utover dette har jeg stilt meg spørrende til om det individorienterte perspektivet har blitt bevart i samtidenes sterke tro på en inkluderende skole for alle.

This master thesis addresses how students with special needs have been discussed in curricula and legislations after World War II. I will explore how these students were viewed at the time based on how this group of students is discussed in curricula and legislations. My thesis statement is: How were students with special needs discussed in curricula and legislations in the time after World War II? And how does this express the view on these students at that time? The aim of this essay is to explore how the discussion and the understanding of students with special needs have changed over time.

To try to answer this thesis statement, I have used a historical method. The sources I have used are: The Law of Special School (1951), the curriculum of M74, the change of law in 1975, the curriculum of L97, the Education Act (1998), the curriculum of LK06, and the general part of the curriculum of 2017. Based on these sources, I have explored what has been transferred to the new curriculum (continuity) and what has been added (changes) when it comes to the discussion of and view on students with special needs. I have used the same method when discussing the legislations.

To summarize, the Law of Special School (1951) expresses an individual-oriented view on students as the law focuses strongly on diagnosing. In the 70s, segregation was replaced with integration, thus there was a clear change in the view on students with special needs. M74 and M87 show a rather system-oriented view on students, though M87 shows more clear signs of this. At the end of the 90s, integration was replaced with inclusion, meaning that L97 and LK06 express a more holistic view on students. This is also suggested by Uthus (2013) in her doctor thesis, where she suggests that the time of segregation is characterized by an individual-oriented view on students, the time of integration is characterized by a system-oriented view and the time of inclusion is characterized by a more holistic view. I am wondering whether the holistic view today is more characterized by a system-oriented rather than an individual-oriented view in a society that strongly believes in an including school for everyone.