Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorSteiro, Trygve J.
dc.contributor.authorLyng, Daniel
dc.date.accessioned2021-09-28T17:37:41Z
dc.date.available2021-09-28T17:37:41Z
dc.date.issued2020
dc.identifierno.ntnu:inspera:55104421:5700794
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2784661
dc.description.abstract«Det er sannsynlig at noe usannsynlig vil skje» - Aristoteles Etter terrorangrepene 22. juli 2011 har det vært et økende fokus på beredskap i Norge, men hvordan er statusen på beredskap i de norske skolene? Dette spørsmålet danner bakteppet for denne avhandlingen. Formålet med oppgaven er nettopp å rette søkelyset på beredskap mot pågående livstruende vold (PLIVO) i norsk skolekontekst for å bevisstgjøre skolens ansvar om beredskap og eventuelt peke på eksisterende svakheter. Avhandlingen viser at skolen har et lovfestet ansvar for å gi elevene et trygt og godt skolemiljø i tillegg til å involvere elevene i arbeidet. Dette er nedfelt i lovverk og sentrale styringsdokument. Offentlige risikoanalyser, rapporter og veiledninger peker også på at man skal ha et fokus på beredskap mot PLIVO i skolene, og anbefaler at det skal øves på slike situasjoner. Som teoretisk grunnlag trekkes begrepet skolemiljø fram i oppgaven for å sette beredskap i et pedagogisk lys. I tillegg trekkes en utvidet bow-tie-modell fram for å illustrere hendelsesforløp ved uforutsette hendelser og for å tydeliggjøre hvordan barrierer kan redusere konsekvensene ved en uforutsett hendelse. Bow-tie modellen og skolemiljø har også sterk sammenheng ved å være gjensidig forsterkende. Studien har en kvalitativ tilnærming og bygger på semistrukturerte forskningsintervju og gruppeintervju av elever, lærere og rektor fra to ungdomsskoler, og oppvekstsjef i en kommune i Trøndelag. I tillegg er det gjort en gjennomgang av relevant teori og offentlige rapporter. Resultatene fra undersøkelsen viser at elevene har høye krav til lærernes kompetanse om beredskap og at alle utvalg i undersøkelsen har i overkant høye forventninger til politiets responstid ved PLIVO. Videre kommer det fram at verken elevene eller lærerne er involvert i beredskapsarbeidet i denne studien, og at de ikke har den kompetansen som kreves i henhold til offentlige styringsdokument og veiledere. De funnene som er gjort viser at beredskapsarbeid mot PLIVO i skolen er tett knyttet opp mot skolemiljøet på flere områder. Her trekkes det tydelige koblinger til blant annet livsmestring og demokratisk opplæring. Oppsummert viser avhandlingen at å involvere lærere og elever i beredskapsarbeid og øvelser vil gi styrket skolemiljø, og at styrket skolemiljø er forebyggende i tillegg til at beredskapen heves. Ut fra funnene utviklet jeg en modell for å illustrere dette samspillet som jeg kalte «Feedback-modell for beredskap og skolemiljø». Konklusjonen i denne oppgaven er at lovverket og de sentrale styringene stiller krav om at beredskap, herunder beredskap mot PLIVO, skal være tema i skolene, og at det bør øves på slike situasjoner. Beredskapsplan mot PLIVO skal fokusere på tiden før nødetatene er på plass. Videre peker konklusjonen i denne oppgaven på at lærerne i Norge ikke er forberedt på å håndtere PLIVO-situasjoner og at det kan stilles spørsmål om dette er et brudd på elevenes rett til et trygt og godt skolemiljø jf. Opplæringslovens § 9 A-2. Skolene virker ikke å være forberedt på å håndtere tiden før nødetatene er på plass ved PLIVO. Elevene medvirker ikke i beredskapsarbeidet mot PLIVO i skolene. Det kan stilles spørsmål om dette også er et brudd på elevenes rett til å få delta i planlegging og gjennomføring av arbeidet for et trygt og godt skolemiljø, jf. Opplæringslovens § 9 A-8. Lærerne medvirker i meget liten grad i beredskapsarbeidet mot PLIVO i skolene. Konklusjonen peker på at aktiv og reell medvirkning av lærere og elever i beredskapsarbeidet mot PLIVO vil gi styrket skolemiljø. Siden elevene og lærerne medvirker for lite i beredskapsarbeidet mot PLIVO i skolene gir det et svekket skolemiljø som resultat.
dc.description.abstract«Probable impossibilities are to be preferred to improbable possibilities» - Aristotle In the years after the terrorist attacks on July 22, 2011 there have been an increased focus on civil protection and emergency readiness in Norway. But what is the status of emergency readiness in the Norwegian schools? This question forms the foundation for this master’s thesis. The purpose with this report is to direct the spotlight towards ongoing life-threatening violence (Norwegian abbreviation PLIVO) in a Norwegian school context to raise awareness of the school’s responsibility for emergency preparedness and possibly point out existing weaknesses. This thesis shows that the schools has a statutory responsibility to ensure the students have a safe school environment and to include the students in forming the school climate. This is enshrined in legislation and central governing documents. Public risk analysis, reports and government published guides points out that the schools should focus on emergency readiness towards PLIVO and recommend schools to conduct emergency response exercises on this kind of situations. As a theoretic foundation the term school environment are highlighted in the thesis to put emergency readiness in an educational setting. An extended bow-tie model is also pointed out to illustrate event sequences in case of unforeseen events, and to clarify how barriers can reduce the consequences of an unforeseen event. The bow-tie model and school environment also have a strong connection by being mutual reinforcing. This study has a qualitative approach and is based on semi-structured research interviews and focus group interviews of students, teachers and a principal from two secondary schools, and a representative from the school owner (municipality). They all come from the Trøndelag region. In addition, there is done a review of relevant literature, theory and public reports. The results from the research shows that the students have high expectations regarding the teacher’s competencies on emergency readiness and that every selection in the research has excessive expectations for police response time in PLIVO-situations. Furthermore, it appears that neither the students nor the teachers are involved in the emergency preparedness efforts or preparations, and that they do not have the competencies that is demanded according to governing documents and guides. This thesis’ findings show that emergency preparedness efforts towards PLIVO in schools is closely linked to school environment. There are clear links to principles of coping with life and democratic training among others. In summary, the thesis shows that involving teachers and students in emergency preparedness efforts and exercises will enhance the school environment, and that enhanced school environment is preventive, in addition to raising emergency readiness. To illustrate this interaction, I developed a model that I called “Feedback-model for emergency preparedness and school environment”. The conclusion of this thesis is that the legislation and the central government documents demands that emergency preparedness, including preparedness for PLIVO, should be themed in schools, and that the schools should arrange emergency drills on these kinds of situations. The school contingency plan for PLIVO should focus on the time before the emergency services arrives. Further, the conclusion in this thesis points out that the teachers in Norway are not prepared to handle PLIVO-situations and that one may question this to be a violation of the students’ right for a safe and good school environment cf. section 9 A-2 of the Education act. The schools do not seem to be prepared to handle the time before the emergency services arrive in a PLIVO incident. The students do not participate in preparedness efforts on PLIVO in the schools. One may also question this to be a violation of the students’ right to participate in planning and implementation of the work for a safe and good school environment, cf. section 9 A-8 of the Education act. The teachers participate in the preparedness efforts to a very small extent. Active and true participation by the teachers and students in the preparedness efforts towards PLIVO may enhance the school environment. The students and teachers participate to a very small extent in the preparedness efforts towards PLIVO and as a result the school environment is weakened.
dc.language
dc.publisherNTNU
dc.titleBeredskap i skolen.
dc.typeMaster thesis


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel