«Jeg får litt mer tro på meg selv»
Master thesis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/2784657Utgivelsesdato
2020Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Temaet for denne studien er elevers erfaringer med livsmestringsundervisning i skolen. Hensikten har vært å bidra til økt forståelse av hvordan elever erfarer å få kompetanse til å ta vare på egen psykisk helse, og hvordan deres synspunkt kan belyse debatten om Folkehelse og livsmestring, som skal inn i skolen. Dette utforskes gjennom problemstillingen: Hvordan erfarer elever i videregående skole at livsmestringsundervisning kan gi dem kompetanse til å ta vare på egen psykisk helse?
Denne problemstillingen har blitt undersøkt gjennom semistrukturerte gruppeintervju med 13 elever som går i 1. klasse yrkesfaglig retning, som alle har hatt livsmestringsundervisning gjennom et skoleår. Sentrale funn i studien baserer seg på elevuttalelsene, og viser at elevene har fått en bestyrkning hvor de har oppdaget egne ressurser og kompetanse. De sier selv at de har opplevd å få mer tro på seg selv. Noen elever har også fått flere ferdigheter til å håndtere normalt stress. Begge deler har ført til at elevene har fått mestringserfaringer og større opplevelse av sammenheng (Antonovsky, 1987; Bandura, 2006). Elevene sier også at de har fått styrket sin evne til mentalisering, både ved å forstå andre med et «innenfra»-blikk, og seg selv med et «utenfra»-blikk (Kvello, 2013). Et annet funn viser at det ikke bare er positivt å lære om livsmestring i skolen. Noen elever opplever at det er feil fokus i timene, og at de ikke klarer å trekke ut noe de kan få bruk for i eget liv. Elevene uttrykker et ønske om å få kunnskap om psykisk helse, og ferdigheter til å mestre livet også i fremtiden (Klomsten & Stenseng, 2019). Det viser viktigheten av å lytte til elevenes erfaringer. Et siste funn viser hvilken betydning den helhetlige opplevelsen av skolen har for elevenes psykiske helse. Elevene i denne studien opplever at de har positive relasjoner til lærere, samt et godt læringsmiljø og tilpasset opplæring. Dette er faktorer som har stor betydning for elevenes læring, utvikling, motivasjon og livsmestring (Federici & Skaalvik, 2017; Kunnskapsdepartementet, 2020; Uthus, 2017b).
Nå når Folkehelse og livsmestring skal inn i skolen som tverrfaglig tema, kan funn fra denne studien bidra på flere måter. Studien bekrefter at kunnskap om psykisk helse og livsmestring blir godt mottatt av elever i videregående skole, og at de ønsker å få inngående kunnskap om det. Funnene bekrefter også at det er et behov blant elever å få konkrete ferdigheter, som kan hjelpe dem til å håndtere stress. Studien viser også at lærernes tilnærming til livsmestringsundervisning, vil gi elevene ulik kompetanse. Disse to tilnærmingene blir belyst for at skoler og lærere skal kunne få innblikk i hva Folkehelse og livsmestring kan inneholde for å gi elever både kunnskap og ferdigheter til å mestre egne liv. The theme in this master thesis is how students in high school experiences teaching in life skills. The purpose has been to contribute to an increased understanding of how students experience gaining competence to take care of their own mental health, and how their point of view can ched light on the debate in how «Folkehelse og livsmestring» will enter the schools.
The research question in this study is: How do students in high school experience that life skills education can give them the competence to take care of their own mental health? This issue has been investigated through semi-structured group interviews with 13 students who are in the first grade on a vocational direction. They all have had life skills education through a school year.
The main findings of the study are based on the student statements, and show that they have been given an empowerment where they have discovered their own resources and competence. They say that they have experienced more faith in themselves. Some students have also been given skills to handle normal stress. Both have resulted in students having gained a self-efficacy and a bigger sense of coherence (Antonovsky, 1987; Bandura, 2006). The students have been strengthened in their ability to mentalize, both by understanding others with an «inside view» and themselves with an «outside view» (Kvello, 2013). Another finding shows that it is not only positive to learn about life skills in school. Some students find that it is a wrong focus in the lessons and fail to draw out something they may need in their own lives. They express a desire to gain knowledge about mental health, and skills to cope with in life in the future as well (Klomsten & Stenseng, 2019). That shows the importance of listening to student`s experiences. The last finding is how the overall experience of the school has an importance of the mental health of the students. The students in this study find that they have positive relationships with teachers. They also experience a good learning environment and adapted education. These are factors that are of great importance for student`s learning, development, motivation and life skills (Federici & Skaalvik, 2017; Kunnskapsdepartementet, 2020; Uthus, 2017b).
When «Folkehelse og livsmestring» is entering the school as an interdisciplinary topic, findings from this study can contribute in several ways. The study confirms that knowledge about mental health and life skills is well received by students in high school and that they want to gain in-depth knowledge of it. The findings also confirm that there is a need among students to gain specific skills that can help them cope with stress. The study also shows that different approaches in life skills education will give students different competence. These two approaches are elucidated so that schools and teachers are able to gain insight into what «Folkehelse og livsmestring» can contain to give students both the knowledge and the skills to cope with their own lives.