| dc.description.abstract | Tematikken for denne studien omhandler omsorgsgiveres følelseregulering av de største barna i barnehagen, følgelig hvilke pedagogiske strategier som tas i bruk. Hensikten med studien er å gi innsikt i ulike måter å bedrive følelsesreguleringen på, men også hvilke spenn som kan være utfordrende i det møtet mellom barn og voksen. I tråd med studiens funn og følelsesregulering som fenomen forekommer det et individ- og relasjonsaspekt som er avgjørende for den helhetlige reguleringsprosessen, herunder barnets egen selvregulering samt barnet og omsorgsgiverens samregulering (Fallmyr, 2020).
Problemstillingen som undersøkes i denne studien er: «På hvilke måter fremtrer voksnes følelsesregulering av barn i barnehagen?». Dette er en åpen problemstilling som vil gi innblikk i en respektiv barnehageavdelings måte å bedrive følelsesregulering på, der jeg har fått innblikk i både det gode og utfordrende som følger med. Problemstillingen har således blitt undersøkt gjennom en empirinær tilnærming, der jeg har observert i tre halve dager. I tillegg til observasjoner har jeg tatt vare på noen av de gode samtalene jeg hadde med en barnehagelærer som vil være med på å løfte min forståelse av det som har blitt observert. Ikke minst ga det meg et innblikk i hennes tanker omkring tematikken. Den teoretiske forankringen som preger denne studien er blant annet Noddings ́ (1988, 2012) omsorgsetikk, Fallmyrs (2020) fokus på relasjoner og relasjonskompetanse, Baes (1996) definisjonsmakt, samt Tetzchner (2001) og Murray, Rosanbalm, Chrisopoulos & Hamoudis (2015) belysning av følelsesregulering. Med disse overordnede perspektivene har jeg løftet frem og drøftet ulike strategier for følelsesregulering i lys av mitt empiriske materiale, i tillegg til å kaste lys over det mer utfordrende aspektet – både praktisk og etisk.
Funnene for denne studien er todelt: A) På hvilken måte følelsesregulering, eller samregulering i interaksjon med en omsorgsgiver, blir gjennomført i møtet med barnet og B), hvilke utfordringer omsorgsgiverne kan oppleve i det møtet. De sentrale funnene i studien indikerer at det er flere måter å håndtere følelsesregulering på, derav det individuelle, selvregulerende, versus relasjonelle, samregulerende, perspektivet (Fallmyr, 2020) – der samreguleringen er en forutsetning for selvreguleringen (Murray et al., 2015). Jeg har observert omsorgsgivere som gir mye omsorg som en inngang til følelsesreguleringen, der de viser en lyst til å gi omsorg – noe Brandtzæg, Torsteinson & Øiestad (2016) poengterer som vesentlig. Videre bruker omsorgsgiverne mye tid med barna og viser seg tilgjengelig, noe som kan være en strategi for å få barna til å føle seg sett og anerkjent. For å kunne gi omsorg som blir godt mottatt i både gode og utfordrende stunder har relasjoner vist seg å være essensielt, slik at barna er trygge på at omsorgsgiveren vil dekke deres behov (Brandtzæg, Torsteinson & Øiestad, 2013). Relasjoner blir utviklet ved å først og fremst være bevisst hvordan de etableres, men at det også her blir brukt tid med barna – at man skaper en tillitt slik at barnet føler seg trygg på å søke hjelp. På den andre siden har jeg observert at de voksne ofte havner i et utfordrende spenn der de må håndtere sine egne følelser, samtidig som barna trenger å reguleres. Dette har vist seg at kan tære på relasjonene mellom voksen og barn (Brandtzæg et al., 2013; Fallmyr, 2020), og det er dermed viktig å være bevisst over barnas rolle og stemme i situasjonen (Bae, 1996).
Denne studien er rettet mot pedagoger i barnehage, skole og andre institusjoner for å belyse ulike innfallsvinkler for følelsesregulering og dets betydning, og ikke minst fremme og drøfte et utfordrende spenn som kan forekomme. | |
| dc.description.abstract | The subject matter of this study is in relation to the caregivers’ emotional regulation of the oldest children in kindergarten, and which pedagogic strategies and tools that are used. The purpose of the study is to give insight into different ways of conducting emotional regulation, but also highlights the relational divides that can prove challenging in the meeting of the carer and the cared-for. In line with the findings of this research and emotion regulation as a phenomenon, there appears an individual and relational aspect that proves to be crucial for the complete regulatory process, here within lies the cared-fors´ own self-regulation, in addition to the carer and the cared-fors´ co-regulation (Fallmyr, 2020).
The research question I set out with is: «In what ways do adult’s emotional regulation of children in kindergarten appear?». An open question, that will give insight into the way one specific kindergarten group conducts emotional regulation, where I have gained insight into both the good, and the more challenging aspects. The research has been conducted with an empirical approach, where I was an observer in the kindergarten group for three half-days. In addition to my observations I have written down conversations I have had with a kindergarten teacher, that I used to heighten my own understanding of what I observed during my research, in addition, it allowed me to get insight into her thoughts surrounding the topic. The theoretical anchoring to this study, among others are as follows: Noddings´ (1988, 2012) «ethics of care», Fallmyrs (2020) relational focus, Baes (1996) «definisjonsmakt», and Tetzchner (2001) and Murray, Rosanbalm, Chrisopoulos & Hamoudis (2015) explanation of emotion regulation. With these overarching academic perspectives in mind, I have discussed different strategies for emotional regulation, with the backdrop of my empirical data, and I have shed some light upon the more challenging aspect as well, - both practically and ethically.
The findings of my research are split into two sub-categories: A) In what way emotional regulation, or co-regulation in interactions with a carer are conducted in meeting with the child, and b), what challenges does the carer face in that meeting. The most prominent findings of the research suggest that there are multiple, individual ways for the carer to handle emotional regulation, from this we get the individual, - self-regulating versus the rational, co-regulating perspective (Fallmyr, 2020) – where the co-regulation is a prerequisite condition for self-regulating behavior (Murray et al., 2015). Through my research I have observed carers that give a lot of attentiveness and care as an entry-point into the emotional regulation, where they, the carers display a desire to provide care, which according to Brandtzæg (et al., 2016) is fundamental. Furthermore, the caregivers spend a lot of time with the children, and showing themselves available to them, if the need should arise, which can be a good strategy to allow the cared-for to feel acknowledged and seen. To be able to provide care that is well received in both good and challenging situations, good relations between the two actors has shown itself to be vital for the children to feel certain in the fact that the caregivers can fulfil their needs (Brandtzæg, et al. 2013). Relations develop by being conscious of how they are established, by spending time with the children – and to establish a bond of trust so that the child can feel safe in the possibility of seeking help. On the opposite end, I have observed that the caregiver often can get into situations where they might have a hard time controlling their own emotions, in situations where the cared-for has a need to have their own emotions regulated. This has shown itself to take its toll on the relations between an adult and child (Brandtzæg et al., 2013; Fallmyr, 2020), and it is crucial to be conscious of the child’s role and voice in the situation (Bae, 1996).
This research is directed towards pedagogic professionals in kindergartens, schools and other institutions and is intended to shed a light on some of the different angles of approach for emotional regulation and its meanings, not to mention to call attention to and discuss the challenging divide that may arise. | |
