At man mestrer noe gir en skikkelig god følelse

Abstract

Temaet for denne studien er deltagelse i idretten RaceRunning. Hensikten har vært å bidra med en økt forståelse for hvordan unge mennesker med nedsatt bevegelsesevne, opplever at idretten påvirker deres selvoppfatning. Jeg sammenlikner et «nå-perspektiv» fra deltagelse i RaceRunning, med et «før-perspektiv», der før-perspektivet innebærer erfaringer fra kroppsøvingsfaget i skolen. For å belyse dette temaet, har jeg gjennom denne studien søkt å finne svar på følgende problemstilling: «På hvilken måte kan deltagelse i idretten RaceRunning styrke selvoppfatningen hos unge voksne med nedsatt bevegelsesevne?» Studien har en kvalitativ tilnærming, og gjennom dybdeintervju med fire RaceRunning- utøvere, søker jeg informantenes egne erfaringer og opplevelser rundt tematikken. Informantenes opplevelser gir både spesialpedagoger og lærere innsikt i hvordan skolehverdagen kan oppleves for elever med en funksjonsnedsettelse. Erfaringene som deles kan også bidra til at vi blir bevisst hvordan vi kan hjelpe disse elevene i skolehverdagen og gjennom deltagelse i idrett. Deres perspektiver har blitt belyst og drøftet i lys av lover og styringsdokumenter skolen og samfunnet er forpliktet å følge. Det innebærer både Opplæringsloven (1998), Konvensjon for barns rettigheter (Barne- og familiedepartementet, 2003), samt Kunnskapsløftet og Fagfornyelsen (Utdanningsdirektoratet, 2016). I tillegg blir begrepet funksjonshemming (Sosialdepartementet, 1967; World Health Organization, 1976), fysisk aktivitet (Helsedirektoratet, 2017) og selvoppfatning (Rosenberg, 1979; Skaalvik & Skaalvik, 2014) presentert, for å gi utvidet mening til studiens sentrale funn. Gjennomgående i studien kommer det frem at skolen har vist manglende kompetanse. Tilrettelegging og tilhørighet til kroppsøvingsfaget har vært en utfordring. Videre fremkommer det at informantene gjennom deltagelse i RaceRunning har opplevd mestring og kjent på likemannsopplevelsen. Idretten har også bidratt til bedre selvtillit hos informantene og en større tro på seg selv. Studien har som formål å gi spesialpedagoger, faglærere, trenere, men også andre som opplever det relevant, en ny innsikt i hvordan det kan legges til rette i skolen og fritidsmiljøer, for å sikre at alle, uansett forutsetninger, har mulighet til å oppleve mestring i både fysisk aktivitet og idrett.

This thesis examines the consequences of participation in the sport; RaceRunning. The purpose of this study has been to contribute with knowledge on how young people with mobility impairment, experiences that the sport affects their self-concept. I am comparing the respondents’ earlier experiences from physical education in school, with their newer experiences with participation in RaceRunning. Through this study I wish to find answers on the following topic question: “How can participation in the sport RaceRunning strengthen the self-concept of young adults with mobility impairment?” This study has a qualitative approach, and through in-depth interviews with four RaceRunning-athletes, I seek the respondents own experiences and thoughts about the subject. The respondents’ experiences give both special educators and teachers insight into how school life can be experienced for students with mobility impairment. The experiences that are shared can also contribute to increase our awareness and knowledge of how we can help these students in school and through participation in sports. The respondents’ perspectives have been clarified and discussed in light of laws and documents the school and the society are obliged to comply with. This means both Opplæringsloven (1998), Konvensjon for barns rettigheter (Barne- og familiedepartementet, 2003), Kunnskapsløftet and Fagfornyelsen (Utdanningsdirektoratet, 2016). Furthermore the concepts mobility impairment (Sosialdepartementet, 1967; World Health Organization, 1976), physical activity (Helsedirektoratet, 2017) and self-concept (Rosenberg, 1979; Skaalvik & Skaalvik, 2014) are presented, to give a deeper insight into the study and its key findings. The study showed a lack of competence in the respondents’ schools. Facilitation and affiliation with physical education have been a challenge. Furthermore, it shows that the respondents through participation in RaceRunning have experienced self-efficacy and felt equal to others. The sport has also contributed with increased self-esteem for the respondents and it has taught them to trust themselves more. The purpose of this study is to give special educators, lecturers, coaches, and those who find it relevant, a new insight into how one can facilitate in school and in recreational settings for people with mobility impairment. This facilitation can ensure that everyone, no matter the prerequisite, has an opportunity to experience self-efficacy in both physical activity and in sports.