Inkludering i grunnskolen

Abstract

Temaet for denne masterstudien er «inkludering i grunnskolen». Jeg ønsket å analysere fremstillingen av inkluderingsprinsippet i sentralpolitiske styringsdokumenter, fordi statlig styring setter premissene for skolens praksis. Det ferskeste styringsdokumentet som omtalte inkludering var, Meld. St. 6 (2019-2020) «Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO» (Kunnskapsdepartementet, 2019). Denne meldingen til Stortinget utgjør derfor tekstmaterialet for min studie, og kritisk diskursanalyse benyttes som teori og metode.

Formålet med studien har vært å finne innebygde motsetninger i tekstmaterialet, avdekke underliggende ideologiske forhold, og ta stilling til uheldigheter innenfor diskursen gjennom å løfte frem alternative representasjoner. Dette blir gjort ved bruk av Neumann (2001) sin inngang til diskursanalytisk metode, og forskningsspørsmålet er: «Hvilke representasjoner for inkluderingsdiskursen kommer til uttrykk i «Meld. St. 6 (2019-2020) Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO»?».

Et av de sentrale funnene i studien viser at et allmenpedagogisk ståsted trer frem som en dominerende representasjon i Meld. St. 6. Regjeringen og kunnskapsdepartementet driver i den forbindelse diskursivt arbeid for at det allmenpedagogiske ståstedet skal opprettholde dominans innenfor diskursen. Dette synet er spesielt knyttet til at opplæring må foregå innenfor rammene av ordinær undervisning for å imøtekomme prinsippet om inkludering. Et annet sentralt funn viser at Meld. St. 6 trekker på underliggende ideologiske forankringer fra en nyliberal diskurs. Gjennom sitt syn på kunnskap inneholder den nyliberalistiske forankringen innebygde motsetninger i sitt forhold til prinsippet om inkludering. Det er også et hovedpoeng at min analyse løfter frem uheldigheter knyttet til at Meld. St. 6 setter inkluderingsbegrepet i en direkte sammenheng til elever med særskilte behov.

The topic of this master of science in special education, is «Inclusive education in primary schools». I wanted to analyze how inclusive education was represented in a political document from the government, because state governance sets the premises for the social processes of schools’ practice. The most recent document on this topic was, Meld. St. 6 (2019-2020) «Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO» (Kunnskapsdepartementet, 2019). This report to the Storting (white paper) is therefore the text material for my study, and my methodological and theoretical approach is critical discourse analysis.

The intension of this study has been to address social wrongs in its discursive aspect, and finding possible ways of mitigating them. I also comment on transdisciplinary relations between discourses that represents underlying ideological conditions. This has been done by answering the research question: «What representations for the discourse of inclusive education are addressed in «Meld. St. 6 (2019-2020) Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO»?».

A central finding in the study shows that a mainstream pedagogical standpoint is dominant in Meld. St. 6. In this context the government engages in discursive work in order for a mainstream pedagogical standpoint to maintain dominance within the discourse. Another key finding in my study shows that Meld. St. 6 is built on transdisciplinary ideological standpoints from a neoliberal discourse. The neoliberal ideology contains inherent contradictions in its relation to the principle of inclusive education because of its view on knowledge. Also, it is a central aspect of my findings that Meld. St. 6 puts the concept of inclusive education in a direct context with education for pupils with special needs. My study addresses why this represents a social wrong in its discursive aspect.