Avvisning av fastlandisering
Abstract
I denne masteroppgåva konkludera eg at ein veksande identitet i Hong Kong er basert på eiavvising av fastlandisering – forsøket på å integrere Hong Kong – og dette held protestanegåande i sin limboperiode. Forsøket på å fastlandisere Hong Kong har slått hardt tilbake ogført til framveksten av det motsatte av den originale intensjonen til regjeringa i Hong Kongog Beijing. Formålet var å fostre ein populasjon som ville samarbeide, føle stoltheit til sinkinesiske identitet og spele si rolle som ein del av Kina. Dei fekk i staden ein fiendtleg HongKong identitet med ungdomen i avantgarden, og denne identiteten er basert på å ikkjeidentifisere på å ikkje identifisere seg som kinesisk. Dette er eitt opprop frå eitt stortsegment av populasjonen i Hong Kong etter å være distinkt frå fastlandet.Denne masteroppgåva viser at denne avvisinga har sine røter tilbake til periodenetter den britiske overleveringa av Hong Kong til fastlandet i 1997. Gjennom ein kvalitativstudie som tek i bruk prosessporing, testar denne masteroppgåva tre hypotesar. Desseinnebera at den veksande identiteten i Hong Kong anten er basert på: ei avvising avfastlandisering, eitt ynskje for demokrati eller opposisjon til Kina sin økonomiske vekst. My conclusion in this thesis is that an emerging Hong Kong identity based on a rejection ofMainlandization – the efforts of integrating Hong Kong – is fueling the protests in its periodof limbo. These efforts have massively backfired, giving birth to the opposite of what wasintended by the Hong Kong and Beijing government: a population that would cooperate, feelprideful in their Chinese identity and play their role as a part of China. What they gotinstead was an increasingly hostile Hongkonger identity, spearheaded by the youth,predicated on not being identifying as Chinese. This is a call by large segments of HongKong’s population to be distinct from the Mainland.This thesis argues that this rejection has its roots back to the period after the Britishhandover of Hong Kong to China in 1997. Through a qualitative study utilizing processtracing, this thesis traces three hypothesizes from 1997 and onwards, hypothesizing thatthe emergence of a Hongkonger identity might be either: a rejection of Mainlandization, adesire for democracy, or opposition to the economic rise of China.