| dc.description.abstract | I dette studiet har jeg undersøkt hvordan en lærer i første klasse legger til rette for og gjennomfører overganger som skaper flyt i undervisningen. Problemstillingen for dette prosjektet er:
Hvordan håndterer og reflekter en lærer i første klasse over overganger i skoledagen?
Med dette som utgangspunkt har jeg formulert tre forskningsspørsmål som ramme for hele studien:
Hvilken rolle spiller regler og rutiner inn på overgangene?
Hvilken rolle spiller forutsigbarhet?
Hvordan virker lærerens samspill med elevene inn på overganger i læringssituasjonene?
Prosjektet er gjennomført som en mikroetnografisk studie hvor jeg har gjennomført to semistrukturerte intervjuer av en kontaktlærer i første klasse, og hvor jeg i tillegg har gjennomført to observasjoner mellom disse intervjuene. Ettersom det er læreren som har vært subjektet for undersøkelsen har jeg hentet inn teorier om klasseledelse, da primært fra nyere forskning på dette temaet i norske skoler.
Lærerens fortellinger og mine observasjoner dannet utgangspunkt for mine beskrivelser av studiens kontekst. Her har jeg beskrevet skolen, klassen og lærerens bakgrunn, samt utbrodert hvordan skoledagen så ut de to dagene jeg var der. Rent overfladisk kunne det se ut som det ikke var så mange aktiviteter i en skoledag, men ved å gå dypere inn i det fant jeg at disse kunne brytes ned i mindre deler, eller nivåer, som jeg har satt opp i tabellform for å illustrere hvor mange overgangssituasjoner det faktisk er knyttet til skoledagens aktiviteter. I analysen av dette kvalitative datamaterialet var det særlig tre kategorier som pekte seg ut som relevante for at overgangene skulle gli smidig inn mot neste aktivitet. Disse var regler og rutiner, forutsigbarhet og oppmerksom tilstedeværelse. Innenfor hver av disse kategoriene har jeg hentet ut empiri fra både observasjoner og intervjuene, og belyst hvordan disse samsvarer med aktuell forskning og teori. Denne trianguleringen impliserer at mine funn stemmer godt overens med de aktuelle teorier om hvordan god klasseledelse kan utøves.
Jeg har i mine oppsummerende drøftinger vist at en erfaren og reflektert lærer har mye kompetanse å bidra med til nyansatte og lærere med mindre erfaring. Som rådgiver i kommunens Pedagogisk-Psykologisk Tjeneste har jeg vært opptatt av hvordan dette kan gjøres tilgjengelig og nyttig for oss som er i en slik tjeneste, og jeg har derfor også drøftet litt hvordan de ulike kategoriene er aktuelle for oss. I min studie har jeg vist at det læreren gjør av strukturelle og relasjonelle grep kan deles opp i mikroferdigheter som kan læres. Dette gjør at denne studien kan være nyttig for pedagogiske rådgivere og andre som skal veilede lærere, i tillegg til at den er et bidrag til å bekrefte forskningen om læringsmiljø og klasseledelse. | |
| dc.description.abstract | In this study, I have examined how a teacher in the first grade facilitates and implements transitions that create flow in a school-day. The issue for this project is:
How does a first-grade teacher handle and reflect on transitions during the school day?
With this as a foundation, I have formulated three research questions as an outline for the entire study:
What role does rules and routines play in the transitions?
What role does predictability play?
How does the teacher's interaction with the students affect transitions in the learning situations?
The project has been carried out as a micro-ethnographic study where I have completed two semi-structured interviews of a first-grade teacher, and where I have also done two observations between these interviews. Since it’s the teacher who has been the subject of this study, I have collected theories about classroom management, primarily from recent research on this topic in Norwegian schools.
The teacher's narrations and my observations formed the basis for my descriptions of the study context. Here I have described the school, the class and the teacher's background, and I have elaborated on what the school day looked like the two days I was there. Superficially, it might look like there were not that many activities in her school day, but by going deeper into it, I found that these could be broken down into smaller parts, or levels, which I have set up in tabular form to illustrate how many transitions that are actually related to school day activities. In the analysis of this qualitative data material, there were three categories that stood out as relevant for the transitions to flow smoothly towards the next activity. These were rules and routines, predictability, and attentive presence. Within each of these categories, I have extracted empirical data from both observations and the interviews and highlighted how these correspond to current research and theory. This triangulation implies that my findings agree well with the current theories on how good classroom management can be practiced.
In my summary discussions, I have shown that an experienced and reflective teacher has a lot of competence to contribute to new employees and teachers with less experience. As a counsellor in the municipality's Pedagogical-Psychological Service, I have been concerned with how this can be made accessible and useful for us who are in such a service, and I have therefore also discussed a bit how the different categories are relevant to us. In my study, I have shown that what the teacher does with structural and relational skills can be divided into micro-skills that can be learned. This means that this study can be useful for pedagogical advisers and others who are set to guide teachers, in addition to being a contribution to confirming research on the learning environment and classroom management. | |
