| dc.description.abstract | Temaet for denne masteroppgaven er behovet for hjelp og støtte når pedagoger opplever vold og krenkelser utført av elever. Hensikten denne studien er å belyse i hvilken grad pedagoger opplever å få hjelp og støtte før og etter at de har opplevd vold og trusler fra elever i barneskolen. Det teoretiske rammeverket for studien består av hovedkategoriene vold og trusler, og arbeidsmiljøutfordring. Oppgavens forskningsspørsmål lyder:
«I hvilken grad opplever pedagoger hjelp og støtte fra skolens ledelse i møte med elever som utøver vold eller trusler?»
For å besvare forskningsspørsmålet ble det brukt kvalitativ forskningsmetode, med en hermeneutisk-fenomenologisk tilnærming. Empirien ble samlet inn gjennom semistrukturerte intervjuer av fire pedagoger. Her ble det brukt strategisk tilgjengelighetsutvalg. Forskningsdeltakerne har lang erfaring i skolen og arbeider med elever med utagerende atferd.
Det første funnet som kommer frem av denne undersøkelsen er pedagogens forståelse og hva som kjennetegner begrepet vold og trusler. Hvordan pedagogene oppfatter hva som er vold og trusler er ett sentralt punkt for undersøkelsen. Toleransegrensen hos pedagogene vil være forskjellig basert på personlige egenskaper, erfaringer, normer, verdier og deres subjektive forståelse for grensen for vold og trusler. Pedagogenes egen forståelse av vold og trusler vil være tonegivende for hvordan de håndterer hendelsene og hvilken støtte de kan oppleve å ha behov for.
Det andre funnet omhandler egenopplevde eller observerte trusler- og voldshendelser (inkludert hærverk) fra elever og foreldre. Dette funnet ansees som viktig fordi det kan være i nettopp disse situasjonen pedagogen kan oppleve behov for støtte.
Funn tre peker på i hvilke situasjoner vold finner sted og mulige utløsende faktorer for dette. Tilbakemeldingen om hvilke situasjoner som vold finner sted kan være hvor som helst i alle skolesituasjoner. Andre mulige årsaker som blir oppgitt er forhold ved eleven og ved pedagogen og håndteringen av situasjonen.
Det fjerde funnet har som mål å kartlegge hvilke opplevde eller observerte konsekvenser det har når pedagogen blir utsatt for vold og trusler. Flere forskningsdeltakere peker på det emosjonelle aspektet og at hverken pedagog eller elev får den nødvendige hjelp og støtte i etterkant av hendelser.
Det femte funnet kartlegger om pedagogene har verktøy for å håndtere trussel og voldshendelser. Denne faktoren er inndelt i: om pedagogen har gjennomført opplæring i håndtering av trussel og voldshendelser, om skolen har gjennomført risikokartlegging, om skolen har utarbeidet en handlingsplan for slike hendelser og om skolen har retningslinjer for vold og trusler. Tilbakemeldingene fra forskningsdeltakerne er at de i stor grad ikke kjenner til risikokartlegging, handlingsplaner, opplæring eller retningslinjer for oppfølging i for- og etterkant av hendelser.
Funn seks kartlegger pedagogens opplevelse av støtte og hjelp fra skolens ledelse og fra kollegaer. Dette funnet danner fundamentet for min undersøkelse. Forskningsdeltakerne opplever støtten som fraværende eller tilfeldig fra ledelsen. Kollegastøtte oppgis til å være ett klapp på skulderen og ikke helhetlig støtte.
Det syvende funnet kartlegger tiltak som er i for, under og i etterkant av en trussel eller voldshendelse. Dette funnet er det andre hovedfundamentet i min masteroppgave. På tiltak i forkant av en hendelse peker pedagogene på å at skolen må ha mer lik toleransegrense for hva som er akseptabel adferd fra elevene. I tillegg til kartlegging av utagerende elever og støtte opp med tiltak for disse. Videre så understreker pedagogene viktigheten med å ha rutiner, prosedyrer og opplæring som ivaretar best mulig håndtering av slike saker. | |
| dc.description.abstract | The theme of this master's thesis is the support and assistance educators need to receive when they are subjected to violence and violations committed by students. The purpose of this study is to shed light on to what extent educators experience receiving help and support after they have experienced violence and threats from pupils in primary school. The theoretical framework for the study consists of the main categories of violence, threats, and work environment challenges. The research question of the thesis is:
"To what extent do educators experience help and support from school management in dealing with students who commit violence or threats?"
In order to answer the research question, a qualitative research method was used with a hermeneutic-phenomenological approach. The empirical data was collected through semi-structured interviews of four educators using the strategic accessibility selection principle. The research participants have extensive experience as educators and work with students with challenging behavior.
The first finding that emerges from this study is the educator's understanding and what characterizes violence and threats. How educators perceive what constitutes violence and threats is a key point for the study. The limit of tolerance of educators will be different based on personal characteristics, experiences, and their subjective understanding of the limit of violence and threats. The educators' own understanding of violence and threats will set the tone for how they handle the incidents and what support they may feel they need.
The second finding deals with self-perceived or observed threats and incidents of violence (including vandalism) from students and parents. This finding is considered important because it may be in precisely these situations that the educator may experience the need for support.
The third finding sheds light on possible scenarios that escalate to violence and possible triggering factors. The feedback on which situations of violence take place can be anywhere in all school situations. Other possible reasons stated are the conditions of the student, the educator, and the handling of the situation.
The fourth finding aims to map the experiences or observed consequences when educators are exposed to violence and threats. Several research participants point to the emotional aspect and that neither the educator nor the student receives the necessary help and support after events.
The fifth finding maps whether the educators have tools for dealing with threats and incidents of violence. This factor is divided into: whether the educator has carried out training in handling threats and incidents of violence, whether the school has carried out risk mapping, whether the school has prepared an action plan for such incidents and whether the school has guidelines for violence and threats. The feedback from the research participants is that they largely do not know about risk mapping, action plans, training, or guidelines for follow-up after incidents.
The sixth finding maps how the educator's experience the level of support and help from the school's management and colleagues. This finding forms the foundation of my research. The research participants experience the support as absent and random from the management, but also dependent on the management's attitude. Colleague support is stated to be a pat on the back and not comprehensive support.
The seventh finding maps measures taken before, during, and after a threat or incident of violence. This finding is the second main foundation in my master's thesis. On measures in advance of an incident, the educators point out that schools must have an equal tolerance limit for acceptable behavior from the students. In addition to this, they also stated a need to map the students that exhibit challenging behavior and enact supporting measures where needed. Furthermore, the educators emphasize the importance of having routines, procedures, and training to ensure the best possible handling of these cases. | |