Pedagogisk arbeid med barn med LKG Hvordan ser det ut i praksis?

Abstract

Leppe-kjeve-ganespalte (LKG) er den mest alminnelige medfødte misdannelsen i hode- og halsregionen. Det er en komplisert tilstand med behov for tverrfaglig og langvarig innsats fra flere instanser innen allmenn-, spesialist- og tannhelsetjenesten, pedagogisk- psykologiske tjenester og andre. I Norge får barn født med LKG rutinemessig oppfølging av spalteteam ved Statped. Logopeder vurderer språk og tale, sett i forhold til barnets spalteproblem og øvrig utvikling. Denne studien retter fokus mot logopeders opplevelse og erfaringer knyttet til det praktiske arbeidet og intervensjon ved spalterelatert artikulasjonsvansker. Problemstillingen for undersøkelsen er: Pedagogisk arbeid med barn med LKG – hvordan ser det ut i praksis? Bakgrunnen for undersøkelsen er interesse for fonologiske språklydvansker og formålet med forskningen er å få innsikt og belyse logopeders praktiske arbeid med barn født med LKG og deres fonologiske språklydvansker. Det er et ønske om at dette undersøkelsen kan belyse og bidra til at barn med LKG utvikler et godt kommunikativt språk. Undersøkelsen bygger på kvalitativ forskningsmetode. Datamaterialet er hentet ved å benytte et semistrukturert forskningsintervju. Utvalget består av logopeder som har forskjellig erfaringer med barn med leppe-kjeve-ganespalte. Noen med lang erfaring og kunnskap om diagnosen leppe-kjeve-ganespalte, andre med mindre erfaring. Ved et fenomenologisk og hermeneutisk perspektiv på studien er det satt fokus på logopeders opplevelse og forståelse av egen praksis, samt gjennom informantenes utsagn fokusert på et dypere meningsinnhold enn det som umiddelbart oppfattes. Det har gjort det mulig å finne en helhetlig mening bak informantenes beskrivelser. Alle intervjuene er transkriberte og innholdet er gruppert under tre hovedkategorier: kartlegging av fonologiske språklydvansker, artikulasjonsavvik og taletrening. Funnene viser at logopedene i denne undersøkelsen har en pedagogisk tilnærming som er i tråd med teori hvor det pedagogiske arbeidet sees på som en systematisk oppbygging av treningsteknikker for barn med artikulasjonsavvik og språklydvansker.

Cleft lip and palate is the most common craniofacial abnormality. It is a complicated situation that needs interdisciplinary and long-term efforts from several agencies such as the general-, specialist- and dental health services, pedagogical-psychological services and others. In Norway, children born with CLP receive routine follow-up by a CLP-team at "Statped". Speech therapists assess language and speech, seen in relation to the child's cleft problem and other development. This study focuses on speech therapists' experience and experiences related to the practical work and intervention in cleft-related articulation difficulties. This study is focusing on: Pedagogical work with children with CLP - what does it look like in practice? The background for the study is my interest in phonological language and difficulties with pronouncing sounds, and the purpose of the research is to gain insight and shed light on speech therapists' practical work with children born with CLP. The study is based on a qualitative research method. The data material was obtained using a semi-structured research interview. The selection consists of speech therapists who have different experiences with children with cleft lip and palate. From a phenomenological and hermeneutic perspective on the study, the focus is on speech therapists 'experience and understanding of their own practice, as well as through the informants' statements focused on a deeper meaning than what is immediately perceived. It was possible to find a holistic meaning behind the informants' descriptions. All interviews are transcribed and the content is grouped under three main categories: mapping of phonological language and sound difficulties, articulation deviations and speech training. The findings show that the speech therapists in this study have a pedagogical approach that is in line with theory where the pedagogical work is seen as a systematic build-up of training techniques for children with articulation abnormalities and language sound difficulties.