"Å få et lass med steiner bort fra skuldrene" Hvilken betydning kan det ha for barn å dele erfaringer med andre barn som har foreldre med psykiske helseutfordringer eller rusavhengighet? - erfaringer fra gruppetilbudet SMIL

Abstract

Studiens tema er barn som er pårørende til foreldre med psykiske helseutfordringer eller rusavhengighet. Barna deltok i ei psykopedagogisk samtalegruppe. Hensikten med studien var å undersøke hvilken betydning gruppedeltakelsen kan ha for barn som lever med foreldre som har slike utfordringer.

Den vitenskapsteoretiske tilnærmingen som ble benyttet var kvalitativ forskningsmetode med et fenomenologisk og hermeneutisk perspektiv. Utvalget besto av fire barn som hadde erfaring fra deltakelse i et gruppetilbud. Datainnsamlingen ble utført gjennom semi-strukturerte intervju og datamaterialet analysert med systematisk tekstkondensering (STC).

Den teoretiske bakgrunnen i studien var helsefremmende teorier. Antonovsky sin teori om salutogenese utgjorde studiens hovedteori, mens empowerment og narrativt perspektiv ble benyttet som støtteteorier.

Hovedresultatene viste at barna opplevde økt kunnskap, at de ikke følte seg så alene og økt åpenhet gjennom å dele erfaringer med hverandre.

Barna beskrev at økt kunnskap om psykiske lidelser førte til at de fikk forståelse for den syke forelderens sykdom og sin egen livssituasjon. Ved å få økt kunnskap og forståelse utviklet barna mestringsstrategier som hjalp de til å håndtere situasjoner og følelser i hverdagen sin. Resultatene viste at når barna traff andre barn i lignende situasjon og kjente seg igjen i de andres erfaringer, følte de seg ikke så alene lengre og de fikk mindre bekymringer. En annen betydning var at barna hadde fått en opplevelse av økt åpenhet i nettverket sitt, noe de fortalte hadde ført til en styrket relasjon med sine foreldre og sosial støtte fra sine venner. Det å høre på andre barns vanskelige livshendelser var smertefullt, men kan ha vært helsefremmende ettersom barna hadde en opplevelse av å ha nødvendige ressurser tilgjengelig for å håndtere de.

I lys av helsefremmende teori kan man anta at barna opparbeidet seg flere motstandsressurser ved å delta i gruppetilbudet, noe som kan ha bidratt til at de ble bedre rustet til å håndtere utfordringer i hverdagen. Resultatene kan tyde på at barna etablerte styrkede ressurser som medførte at deres hverdag ble mer begripelig, håndterbar og meningsfull, noe som kan ha vært helsefremmende for barna.

The present study is based on children as next of kin to parents with mental health challenges or drugs addictions. The children participated in psychopedagogic discussion-groups. The aim of the present study was to investigate the meaning of how these discussion-groups influenced the children.

The study was based on qualitative research methods with a phenomenological and hermeneutics perspective. Four children participated in the present study. Data collection was performed through semi-structured interview and data material was analyzed by systematic text condensation (STC).

The theoretical background was based on health-promoting theories as Antonovsky's theory of salutogenesis as the main theory, and empowerment and narrative perspective as supporting theories.

The results showed that the children experienced increased knowledge regarding knowing they were not alone having parents with mental health disorder or drug addictions. They achieved increased transparency through shared experiences with other children in the group.

They described increased knowledge about mental health disorder, which helped them to increased understanding for both their parents and their own situation. The increased knowledge led to developed coping strategies that maked their every day life easier with less worries. Additionally, they reported a feeling of increased transparecy in their network, which had led to a stronger relationship with their parents and social support from their friends. The results showed that listening to each others difficult life events was described as painful, but they seemed to have established necessary resources to handle it.

In light of the health promoting theory, one can assume that the children in the present study gained many resistance resources during participating in the pedagogical conversation group. This may have contributed to more equipped coping resources to handle the challenges in their every day.This can be understood as more established and strengthen resources with more comprehensible, easier to handle and meaningful days, which may have been health promoting for the children.