Tittel: Afasi og leksikalsk tilgang Undertittel: Kartlegging av ordflyt og semi-spontan språkproduksjon

Abstract

Tittel: Afasi og leksikalsk tilgang

Undertittel: Kartlegging av ordflyt og semi-spontan språkproduksjon

Bakgrunn & formål: Afasi er en ervervet språkvanske etter en skade i hjernen, og kan skape vansker med både å forstå og produsere språk. Personer som blir rammet av afasi har i større eller mindre grad anomi og vansker med leksikalsk tilgang. Det vil si vansker med å finne ordene de ønsker å si. Dette kan gjøre det vanskelig å delta i samtaler og sosialt samvær. For å sette inn riktige tiltak i behandlingen av afasien er det viktig å ha god kjennskap til personens utfordringer og styrker. Ulike sider av personens afasi må derfor kartlegges for å få et helhetlig bilde av vanskene, det vil si kartleggingstester som retter seg direkte mot språket, men også kartlegging som undersøker den mer spontane talen eller semi-spontan språkproduksjon som for eksempel bildebeskrivelser er. Formålet med denne studien er å undersøke sammenhengen mellom ordmobiliseringsoppgaver (fonologisk og semantisk ordflyt) og beskrivelsen av et bilde.

Problemstilling: Hvilken betydning har den leksikalske tilgangen for semi-spontan språkproduksjon hos personer med afasi?

Metode: I denne studien er det benyttet en kvantitativ metode. Det er gjennomført statistiske analyser ved hjelp av Mann-Whitney U test for å svare på forskningsspørsmålene om personer med afasi har større vansker med fonologisk og/eller semantisk ordflyt enn personer uten afasi, og om det er forskjell på bruken av verb, substantiv, nonord, pauser og ord per minutt hos personer med afasi og hos normalspråklige. Regresjonsanalyse ble benyttet for å svare på forskningsspørsmålet om semantisk og fonologisk ordflyt kan si noe om hvordan personer med afasi utfører semi-spontan språkproduksjon. Informantene består av 85 personer med afasi og 84 normalspråklige som har gjennomført oppgaven om ordflyt i en ny afasitest (Comprehensive Aphasia Test, CAT) og produsert en beskrivelse av bildet «Kaos i stua» fra normeringen av den norske versjonen av CAT.

Resultater: Funnene fra studien oppsummeres som svar på forskningsspørsmålene angående ordflyt, relevante variabler fra bildebeskrivelsene (ord per minutt, pauser, nonord, substantiv og verb) og korrelasjon mellom ordflyt og variablene fra bildebeskrivelsene. Resultatene viser at det er en signifikant forskjell mellom personer med og uten afasi når det gjelder både fonologisk og semantisk ordflyt. Personene med afasi benevner færre ord enn de normalspråklige. De samme resultatene viste seg også for variablene fra bildebeskrivelsene. Personene med afasi produserte færre ord per minutt, men flere pauser og nonord, og hadde en lavere type-tegn ratio av substantiv og verb enn de normalspråklige. Funnene fra undersøkelsene om korrelasjon mellom ordflyt og variablene fra bildebeskrivelsene viser at fonologisk ordflyt har sammenheng med ord per minutt, men det er ikke funnet korrelasjon mellom fonologisk ordflyt og de andre variablene fra bildebeskrivelsene, eller semantisk ordflyt og variablene.

Konklusjon: Resultatene fra studien gir ingen klare svar på hvilken betydning leksikalsk tilgang har for den semi-spontane språkproduksjonen hos personer med afasi, men den har belyst viktigheten og nytteverdien av en bred og variert kartlegging av språkproduksjonen til personer med afasi, for logopeder.

Title: Aphasia and lexical access

Subtitle: Measure of word flow and semi-spontaneous language production

Background & Aims: Aphasia is an acquired language impairment caused by brain damage, that can cause inability with comprehending and production of language. Persons affected by aphasia have a greater or lesser degree of anomia and lexical impairment. To be specific, they have difficulties finding the words they want to utter. This may cause difficulties participating in conversations and in social gatherings. To make the correct steps in treatment of aphasia, it is of great importance to have knowledge of the person’s challenges and strengths. The different aspects of aphasia should be mapped out in order to understand the full spectre of the difficulties, using a designated tool for the purpose of investigating any language issues tied to the diagnosis and the spontaneous speech or semi-spontaneous speech production, e.g. to describe pictures. The purpose of this study is to investigate the connection between word mobilisation tasks (phonological and semantic word flow) and the description of a picture.

Research question: What is the significance of the lexical access for semi-spontaneous language production in people with aphasia?

Methods: This study is a quantitative study. Statistical analyses have been carried out by using the Mann-Whitney U test to answer the research questions on whether persons with aphasia have greater difficulties with phonological and/or semantic word flow than persons without aphasia, and if there is a difference in the use of verbs, nouns, nonwords, pauses and words per minute by speakers with and without aphasia. A regression analysis was used to answer the research question whether semantic and phonological word flow say anything about how persons with aphasia execute semi-spontaneous language production. The selection of informants consists of 85 persons with aphasia and 84 persons without aphasia. Both groups have participated in a study on word flow in a new aphasia test (Comprehensive Aphasia Test, CAT) and produced a description of the picture “Kaos i stua” from the standardisation of the Norwegian version of CAT.

Results: The findings of this study are summarized as answers to the research questions regarding word flow, relevant variables from the description of the picture (words per minute, pauses, nonwords, nouns and verbs) and the correlation between word flow and the variables from the picture descriptions. The results suggest that it is a significant difference between persons with aphasia and normalised language development regarding phonological and semantic word flow. The persons with aphasia utter fewer words than the persons with normalised language development. The same results are suggested by the variables from the picture description task. The persons with aphasia produced fewer words per minute, more pauses and nonwords, and displayed a lower type-token ratio of nouns and verbs than the speakers without aphasia. The study on correlation between word flow and variables from the picture descriptions suggest that phonological word flow is related to words per minute, but the study does not propose any correlation between phonological word flow and the other variables from the picture description task, or semantic word flow and the variables.

Conclusion: The results of this study does not conclude on what significance lexical access implies for semi-spontaneous language production in persons with aphasia, but the study contributes to enlighten the importance and utility value of a wide and varied mapping and investigation of the language production of people with aphasia, for speech therapists.