SATS og SPRÅK 4 - En deskriptiv tverrsnittstudie av systematisk språkkartlegging på helsestasjonene i Oslo kommune

Abstract

Sammendrag Hensikten med prosjektet er å undersøke hva som utføres av systematiske språkundersøkelser på helsestasjoner i Oslo kommune, knyttet til 2- og 4-årskontroll. Kartleggingsverktøyene Screening Av Toåringers Språk (SATS) (Horn & Hagtvet, 1997) og SPRÅK 4 (Dalin & Horn, 2008) er anbefalt i nasjonale retningslinjer for undersøkelse av språk på helsestasjonen, og er derfor benyttet som utgangspunkt for undersøkelsen. Oppgaven er basert på resultater fra et nettskjema som ble sendt ut elektronisk til helsesykepleiere i Oslo kommune høsten 2020. Nittiåtte helsesykepleiere i Oslo kommune deltok i undersøkelsen og besvarte spørsmål knyttet til systematisk kartlegging av språk på 2- og 4-årskontroll. Helsesykepleier står i en unik posisjon i forhold til å nå ut til alle barn og deres foreldre. Dette er generelt en viktig oppfølging av barn, og spesielt viktig for de barna som ikke går i barnehage. I 2020 var det 3422 barn som ikke hadde barnehageplass i Oslo, hvor helsesykepleier hadde eneansvar for at barnets språk ble fulgt opp (Oslo kommune, 2020). I undersøkelsen er det valgt deskriptiv tverrsnittstudie som metode. Resultatene er primært fremvist i stolpe- og sektordiagram, tabeller og figurer. Krysstabell og kjikvadratstest ble benyttet for å teste hvorvidt variablene tidsbruk, kurs og egnethet kan påvirke bruk av systematisk kartlegging. Oppgaven er forsiktig i rapportering av funn fra undersøkelsen, men gjennom deskriptiv framstilling vises en tydelig tendens til variasjon i bruk av systematisk kartlegging mellom 2- og 4-årskontroll. 90 av 98 helsesykepleiere rapporterer systematisk kartlegging av språk ved 4-årskontroll. Ved 2-årskontroll er det 24 av 98 helsesykepleiere som oppgir at språket blir systematisk kartlagt. Da det framkom stor stabilitet og lite variasjon innad i resultatene fra 4-årskontroll, ble det valgt å utdype med videre analyser på resultater fra 2-årskontroll. Bivariate analyser viste en sterk sammenheng mellom bruk av systematisk kartlegging og variablene tidsbruk, kurs og opplevelse av egnethet. Hovedfunnet i så måte må være at dataene vekker interesse til å gjøre ytterligere og mer grundige studier, kanskje spesielt knyttet til kartlegging av språk på 2-årskontroll. Varierende tilbud om undersøkelse av språk hos 2-åringer er spesielt uheldig for de barna som ikke har barnehageplass. I tillegg til gode og oppdaterte retningslinjer trengs det videre forskning på dette området, spesielt knyttet til undersøkelse av språk hos de minste barna på helsestasjonen.

Nøkkelord: Språkutvikling, barn, kartlegging, systematisk kartlegging, helsesykepleier, SATS, SPRÅK 4, helsestasjon, Oslo kommune.

Abstract In 2020 3422 children in Oslo did not have a place in kindergarten. The public health nurse is undividedly responsible for the follow-up of these childrens language (Oslo kommune, 2020). The aims of this thesis were to investigate what kind of systematic language assessment are being performed at health care centers in Oslo related to the regular follow-ups of 2- and 4-year-olds. The Norwegian government recommends the assessment tools “Screening of the 2-year-olds language” (SATS) (Horn & Hagtvet, 1997) and LANGUAGE 4 [SPRÅK 4] (Dalin & Horn, 2008) when the child is respectively 2- and 4-years old, and therefore used as a baseline for this study. The study is based on results from a questionnaire that was electronically mailed to public health nurses in the municipality of Oslo fall 2020. Ninety-eight nurses participated in the survey and answered questions related to the systematic language assessment of children at two- and four-year check-ups. Public health nurses are in a unique position in relation to reaching out to all children and their parents. This is overall an important follow-up of children, and especially important for children not attending kindergarten. Method for the investigation used is a descriptive cross-sectional study. The results are primarily showed in bar and pie charts, tables, and figures. Cross table and chi-squared tests were used to test whether the variables time used, courses and suitability could affect the use of systematic assessment. The thesis is conservative in reporting findings, but through descriptive presentation there is a clear tendency for variation in use of systematic assessment between the follow-ups of 2- and 4-year-olds. Ninety of ninety-eight public health nurses report systematic assessment of language at follow-up of 4-year-olds compared to twenty-four of ninety-eight nurses reporting systematic assessment of language at the follow-up of 2-year-olds. Because of great stability and little variation of results from the follow-up of 4-year-olds, a choice was made to elaborate with further analysis of the results from the follow-up of 2-year-olds. Bivariate analysis showed a strong connection between the use of systematic assessments and the variables time used, courses and the experience of suitability. The main finding in this respect would be that the data urges further and more thorough investigations, maybe especially to the assessment of the language at the follow-up of 2-year-olds. Unstable offers of examination of the language of 2-year-olds is especially unfortunate for children without a place at the kindergarten. In addition to adequate and updated guidelines more research is needed, especially in connection with the follow-up of language of the youngest children at the health care center.

Key words: Language development, children, assessment, systematic assessment, public health nurse, SATS, LANGUAGE 4, Oslo City Council.