Karrierekompetanse og karrierelæring i skolens mellomtrinn

Abstract

Dette er en kvalitativ studie som setter lys på læreres tanker om karrierekompetanse og karrierelæring for elevene på mellomtrinnet. Fokus er satt særlig på 7.trinn, og alle lærerne som deltok i undersøkelsen jobber eller har jobbet med det klassetrinnet. Siden det i samfunnet er stadig større fokus på individers utvikling av karrierekompetanse, ønsker jeg å se på hvordan man jobber med dette på mellomtrinnet. Studiens hensikt er å bidra til å finne ut om skolene og lærerne i denne regionen legger til rette for karrierelæring for å utvikle elevenes karrierekompetanse, og eventuelt hvordan de gjør det. Formålet er å gi et innblikk i hva som gjøres og holde det opp mot forskning og teorier om hvordan barn utvikler karrierekompetanse. Forhåpentligvis vil resultatene kunne gi mer kunnskap om feltet og være et bidrag til en utvidet forståelse på dette forskningsområdet. Datagrunnlaget i studien er hentet ut fra seks semistrukturerte intervjuer med lærere fra mellomtrinnet ved tre skoler i regionen. Den temabaserte analysen av datamaterialet viste tre hovedtema: 1) Karrierekompetanse- Å være menneske i livets løp, 2) Å jobbe med karrierelæring, 3) Hva fremmer og hemmer arbeidet med karrierekompetanse. Funnene er tolket og drøftet opp mot teori om barns karriereutvikling, karrierelæring etter DOTS-modellen, definisjoner av begrepet karrierekompetanse og overordnet lovverk for skoleverket. Det er også sett på empiri innenfor samme tema, og funn er holdt opp mot denne empirien for å se på likheter og ulikheter. Funnene i studien viser at lærerne legger seg nær definisjonen av karrierekompetanse, selv om de først knytter det tett opp mot en mer tradisjonell forståelse for karriere. De trekker også linjer til elementer fra overordnet del når de skal forklare hva de legger i karrierekompetanse. Videre funn viser at skolene jobber med karrierelæring på en usystematisk, noenlunde planløs og tilfeldig måte. Lærerne forteller om sporadisk arbeid med karrierelæring spesielt i samfunnsfag, men også i andre fag og gjennom tverrfaglige opplegg. I tillegg er det en del såkalte «happenings» som dukker opp innimellom. Funnene viser en endring knyttet til tolkingen av den reviderte læreplanen i forhold til den gamle, som vanskeliggjør arbeidet med karrierelæring for noen lærere. Viktigheten av å ha et forankret planverk og en ledelse som både støtter og driver arbeidet med karrierelæring på den enkelte skole kommer også klart fram. Generelt viser lærerne et engasjement for å drive med karrierelæring på mellomtrinnet, men de behøver at noen legger klare og forutsigbare rammer for dette arbeidet. Hvis ikke dette skjer, vil karrierelæring fortsette å være som nå; usystematisk og tilfeldig drevet, av lærere som forsøker å finne plass til det der de tror det kan forsvares i en travel skolehverdag fylt av mange andre krav.

This is a qualitative study that highlights teachers' reflections on career management skills and career learning for middle school students. The focus is especially on 7th grade, and all the teachers who participated in the research work or have worked with that grade level. Since there is an increasing focus in society on developing individuals career management skills, I would like to explore how to work with this in middle school. The purpose of the study is to help find out if the schools and teachers in this region are facilitating career learning to develop students' career management skills, and possibly how they are doing it. The purpose is to provide insight into what is being done and keep it up against research and theories about how children develop vocational skills. Hopefully, the finding will be able to provide more knowledge about the field and be a contribution to increased understanding in this area of research. The data base for the study is taken from six semi-structured interviews with middle school teachers in three schools in the region. Thematic analysis of the data material revealed three main themes: 1) Career management skills - Being a human in the life course, 2) Working with career learning, 3) What promotes and inhibits the work with career management skills. The findings are interpreted and discussed against the background of theories of children's career development, career learning according to the DOTS model, definitions of the concept of career management skills and the core curriculum of the school system. Within the same theme, empirical evidence was also considered, and the results were compared with this empirical evidence to find out similarities and differences. The findings of the study show that teachers are close to the definition of career management skills, even if they initially link it closely to our traditional understanding of careers. They also draw lines to elements from the core curriculum when they have to explain what they mean by career management skills. Further findings show that schools work with career learning in an unsystematic, rather unplanned and haphazard way. Teachers speak of sporadic work with career learning, particularly in Social studies, but also in other subjects and through cross-curricular programs. In addition, there are numbers of so-called "happenings" that appear from time to time. The findings show a change in the context of interpreting the revised curriculum in relation to the old one, which makes working with career learning difficult for some teachers. It also highlights the importance of having an anchored plan and a management that both support and drives the work of career learning in the individual school. Generally, teachers demonstrate a commitment to pursuing career learning at the middle level, but they need someone to set a clear and predictable framework for this work. If this does not happen, career learning will remain as it is now; unsystematic and haphazard, delivered by teachers trying to find space for what they think can be defended in a busy school day filled with several other demands.