Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorSikveland, Rein Ove
dc.contributor.advisorMelle, Ane Hestmann
dc.contributor.authorGåsvand, Beate
dc.date.accessioned2021-09-28T17:28:11Z
dc.date.available2021-09-28T17:28:11Z
dc.date.issued2021
dc.identifierno.ntnu:inspera:80372130:22530855
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2784399
dc.description.abstractProblemstilling: Det overordnede temaet i denne oppgaven er effekt av kognitiv atferdsterapi (KAT) hos personer som stammer. Problemstillingen er som følger: Hva sier forskningen om effekt av kognitiv atferdsterapi i behandling av ungdom og voksne som stammer? Bakgrunn: Bakgrunnen for oppgaven er at flere studier har pekt på en sammenheng mellom stamming og angst, med en økt forekomst av angst hos personer som stammer. Angst har sine konsekvenser, som negative tanker og holdninger og unngåelse av ulike sosiale situasjoner. På grunn av disse konsekvensene er det viktig at kartlegging og behandling av angst også vektlegges hos de som stammer og som har angst. Formål: Målet med studien er å gi en økt forståelse og innsikt i effekten av kognitiv atferdsterapi hos personer som stammer. Jeg gjør en litteraturstudie på effekten av KAT på angstrelaterte faktorer og om en eventuell reduksjon av angstsymptomer også fører til mindre stamming. Jeg ønsker med dette å bidra med en kunnskapsoversikt over forskningen som fins på området. Metode: Denne oppgaven er en litteraturstudie hvor eksisterende forskning brukes for å svare på problemstillingen. De inkluderte studiene undersøker effekten av KAT på ungdom og/eller voksne som stammer. Jeg har tatt utgangspunkt i effektstudier som sammenligner angstrelaterte faktorer og/eller stamming før og etter intervensjon. Resultat: Syntesen viser en tendens til at KAT har effekt på ulike angstrelaterte faktorer hos ungdom og voksne som stammer. Funnene tyder på at flere ble kvitt angstdiagnosen etter KAT, samt at det forekommer en reduksjon av frykt for negativ evaluering, unngåelse av sosiale situasjoner og reduksjon av stammingens negative påvirkning på den som stammer, etter KAT. Det er også en reduksjon av negative tanker, trekkangst og angstsymptomer etter KAT, men målingene er ikke statistisk signifikante i RCT-studiene. Resultatene tyder på at KAT ikke har effekt på stammefrekvens, men på selvrapportert grad av stamming. Imidlertid hadde de inkluderte studiene sine begrensninger som lite utvalg og noe frafall av deltakere, slik at resultatene må tolkes med forsiktighet. Andre utfordringer er bruken av mange forskjellige måleverktøy og individuelle forskjeller blant de som stammer. Konklusjon: Resultatene i de inkluderte studiene tyder på at KAT har effekt på flere angstrelaterte faktorer hos ungdom og voksne som stammer. Imidlertid trengs det mer forskning for å kunne konkludere, både på angst hos de som stammer og behandlingseffekt av KAT. Det kan også være formålstjenlig at det utarbeides måleverktøy som forskere og logopeder enes om å bruke. Videre kan det være hensiktsmessig at studiene som undersøker effekt av KAT hos de som stammer kun inkluderer de med angst og samtidig skiller mellom ulike typer angst. Økt fokus på angstrelaterte faktorer knyttet til stamming i logopedstudiet kan være hensiktsmessig for et mulig bedre behandlingstilbud, samt gi norske logopeder økt kunnskap på dette området.
dc.description.abstractResearch question: The overall topic of this thesis is stuttering, and it explores whether cognitive behavior therapy can help reduce stuttering as well as anxiety. The research question is as follows: What is the effect of cognitive behavior therapy of stuttering youth and adults? Background: Several studies have shown a correlation between stuttering and anxiety. There appears to be a higher incidence of anxiety with people who stutter than with people who do not stutter. Anxiety has consequences such as negative thoughts and attitudes and also avoidance of social settings. Because of these issues it is important that any anxiety related to people stuttering is examined and treated. Aim: The aim of this thesis is to understand the effect of cognitive behavior therapy (CBT) on stuttering and anxiety. I review available intervention studies focusing on the effectiveness of CBT on anxiety related factors and whether reducing these symptoms also decreases stuttering. With this thesis, I wish to gather and systematize knowledge in this area of research. Methods: The thesis is a literature review where available research is used to provide an answer to the research problem. The included studies investigate the effects of CBT for both youth and adults. They are effect studies that compare anxiety related factors and stuttering before and after the CBT intervention. Results: The synthesis shows a tendency that CBT has an effect on different anxiety related factors. The findings indicate that CBT resulted in recovery from anxiety and a reduction in fear of negative evaluation, avoidance of social settings and a reduction in the negative impact on the person with stuttering. Further, the findings indicate a reduction in the negative mindset related to stuttering and a reduction in trait anxiety and anxiety symptoms, however the measurements were not statistically significant in the RCT-studies. The results indicate that CBT does not have an effect on stuttering frequency but decreases the self-reported degree of stuttering. The included studies did have some limitations with small selection and some attrition amongst participants, so the results must be interpreted with caution. The studies also used different measuring tools which complicates the comparison of the results. Conclusion: The results of the included studies in this literature review shows that there is a tendency towards CBT reducing several anxiety related factors in people who stutters. However, more research is required, both on the effect of CBT on stuttering in general and on the relationship between anxiety and stuttering. Development of a common measuring tool for researchers and speech therapists would also be beneficial and in future research maybe people who stutter without anxiety should be excluded in these studies. Increased focus on anxiety related factors and stuttering in educational institutions may also be necessary to better adapt treatment and to increase knowledge for speech therapists.
dc.languagenob
dc.publisherNTNU
dc.titleStamming og kognitiv atferdsterapi - En litteraturstudie om effekten av kognitiv atferdsterapi for personer som stammer
dc.typeMaster thesis


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel