Tidlig innsats for å forebygge lesevansker : Hvordan kan tidlig innsats forebygge lesevansker, og legge til rette for en god overgang fra barnehage til skole? : En kvalitativ intervjustudie

Abstract

Sammendrag

Bakgrunn: Evnen til å kunne lese og uttrykke seg muntlig og skriftlig, er avgjørende for at vi skal fungere i dagens samfunn. Lesevansker kan virke begrensende i forhold til valg av utdannelse, yrke og selvrealisering (Snowling, 2013) Det er derfor viktig at vanskene oppdages tidlig slik at tiltak kan settes i gang. Forskning viser at grunnlaget for gode leseferdigheter legges i førskolealderen, og vi vet også at det langt på vei er mulig å forebygge lese- og skrivevansker (Hagtvet et al., 2011). Formål: Formålet med denne studien er å få et innblikk i hvordan ansatte i barnehage og skole jobber med tidlig innsats for å forebygge lesevansker, og ikke minst hvordan de samarbeider for å skape en best mulig overgang fra barnehage til skole. Slik vil denne studien kunne gi logopeder innsikt i hvordan det jobbes med forebyggende arbeid i barnehage og skole i dag, og hva det innebærer av behov for veiledning og tiltak fra logoped. Problemstilling: Hvordan kan tidlig innsats forebygge lesevansker, og legge til rette for en god overgang fra barnehage til skole? Metode: Dette er en kvalitativ studie hvor semi-strukturerte intervjuer ble gjennomført med fem deltakere, hvorav to er avdelingsledere i barnehager og tre er kontaktlærere på første trinn i grunnskolen. Tematisk analyse danner grunnlaget for analysen av de transkriberte intervjuene. Resultater: Analysen viser at det jobbes aktivt med språkstimulering i både barnehage og skole. I barnehagen har de fokus på å utvide barnas ordforråd, både med tanke på bredde og dybde. I skolen har de større fokus på å jobbe med bokstavkunnskap og fonologisk bevissthet. Leken verdsettes som en lærings- og språkskapende aktivitet, og har således en naturlig plass i både barnehage og skole. Samarbeid og dialog mellom pedagoger i barnehage og skole ser ut til å være mangelfull, og dette hemmer den kontinuiteten som ville være optimal for barnets videre literasitet. Konklusjon: Den pedagogiske virksomheten i både barnehage og skole, er langt på vei i tråd med nyere forskning som omhandler forholdet mellom språklige ferdigheter i førskolealder og senere leseferdigheter. Med tanke på å forebygge lesevansker hadde det dog vært ønskelig om de i barnehagen hadde en mer strukturert tilnærming til arbeidet med fonologiske ferdigheter. Når det gjelder tilrettelegging for en god overgangen fra barnehage til skole, har de mange gode tiltak for å trygge og forberede barnet. Men det bør legges bedre til rette for hospitering og et tettere samarbeid mellom pedagogene i barnehage og skole. I inneværende studie gikk jeg ikke i dybden på samarbeidet med hjelpeinstansene, og SFOs rolle i overgangen. Det er tema det hadde vært interessant å løfte fram i senere studier.

Abstract

Background: To function in today's society the ability to read and express oneself orally and in writing is crucial. Reading difficulties can have a limiting effect in relation to career choice and self-realization (Snowling, 2013). Thus it is of great importance to discover these difficulties early so that measures can be initiated. Research shows that the foundation for good reading skills is laid in preschool age, and we also know that it is possible to prevent reading and writing difficulties (Hagtvet et al., 2011). Aim: The aim of this study is to gain an insight into how kindergarten and school staff work with early intervention to prevent reading difficulties, and how they cooperate to create the best possible transition from kindergarten to school for the children. The study can thus give speech therapists insight into how preventive work is done in kindergarten and school, and what it is needed from speech therapists in terms of guidance and measures. Research problem: How can early intervention prevent reading difficulties, and facilitate a good transition from kindergarten to school? Method: This is a qualitative study, and semi structured interviews were conducted with five participants, including two department heads in kindergartens and three contact teachers in the first stage of primary school. Thematic analysis forms the basis for the analysis of the transcribed interviews. Results: The analysis shows that active work is being done to stimulate the language of the children in both kindergarten and school. The study shows that the kindergarten's focus is on expanding the children's vocabulary, both in terms of breadth and depth. In school, they have a greater focus on working with phonological awareness. Learning through play is valued. Thus it is practised in both kindergartens and in schools. Cooperation and dialogue between educators in kindergarten and school seems to be deficient, and this inhibits the continuity that would be optimal for the child's further literacy. Conclusion: The pedagogical activities in both kindergarten and school seem to be in line with recent research that deals with the relationship between language skills in preschool age and later reading skills. With a view to preventing reading difficulties, however, it would have been desirable if the kindergarten had a more structured approach to working with phonological skills. When it comes to facilitating a good transition from kindergarten to school, they have many good measures to provide the child during the period of transition. But better arrangements for secondment as a visiting trainee and cooperation between the educators in kindergarten and school are needed. The present study did not go into depth on the collaboration with the support services, or the day care facilities for schoolchildren's role in the transition. These issues would have been interesting to highlight in future studies.