Matematiske ferdigheter hos hørselshemmede barn. En litteraturstudie.

Abstract

Tittel: Matematiske ferdigheter hos hørselshemmede barn. En litteraturstudie. Hensikt: Bidra med en systematisk oversikt over litteratur som sier noe om hvordan man kan fremme matematiske ferdigheter hos hørselshemmede barn i barneskolealder. Problemstilling: Hvordan fremme matematiske ferdigheter hos hørselshemmede barn? Metode: Systematiske litteratursøk for å se på hva man kan gjøre i skolen for å fremme matematiske ferdigheter hos hørselshemmede barn. Det ble søkt i to databaser: Education Source og ERIC Database. Litteratursøkene og søkeordene blir presentert i PICO-skjema. Fagfellevurderte artikler som omhandlet studier om hvordan man kan fremme matematiske ferdigheter hos hørselshemmede barn ble inkludert. Resultater: Litteratursøket resulterte i syv artikler som er relevant for problemstillingen. Resultatene viser at hørselshemmede barn ligger bak sine jevnaldrende når det kommer til matematiske ferdigheter. Tre av artiklene undersøkte hvilken betydning hjemmemiljøet til elevene hadde. Funnene i disse tre studiene viser en sammenheng mellom formidling i hjemmet, læringsatferd og matematiske ferdigheter. Individuelle egenskaper og familieegenskaper kan bidra til at hørselshemmede klarer seg bedre i matematikk på skolen. Det er imidlertid også slik at hørselshemmede ofte går glipp av tilfeldige læringssituasjoner i hjemmet, noe som igjen kan føre til at de henger etter sine jevnaldrende når det kommer til utviklingen av matematiske ferdigheter. Dette allerede før den formelle skolegangen starter. Tidlig innsats er derfor av betydning. Søkene resulterte også i tre artikler som omhandlet pedagogisk programvare – to spill og en digital matematisk tegnordbok. Matematiske ferdigheter hos hørselshemmede barn forbedret seg i løpet av testperioden med spill, og den digitale matematiske tegnordboken bidro til at elevene fikk tilgang til et større ordforråd i matematikk på sitt eget språk. En siste artikkel så på bruken av strategier i matematisk problemløsning, fant at mens hørselshemmede barn bruker de samme strategiene som hørende barn, viste de en overveldende bruk av tellestrategier for alle typer problemer. Dette retter oppmerksomheten mot behovet for konseptuell kunnskap fremfor prosedural kunnskap for hørselshemmede elever. Konklusjon: Det fagfellevurderte artiklene gir inntrykk av at det er et «gap» i matematiske ferdigheter mellom hørselshemmede og hørende barn. Funnene identifiserer hvordan man kan fremme matematiske ferdigheter hos hørselshemmede barn, og på denne måten bidra til å redusere gapet de har til sine hørende medelever. Forskningsresultatene viser at følgende er med på å fremme matematiske ferdigheter; Foreldrenes betydning, pedagogisk programvare og jobbing med strategier i problemløsning. Samlet sett kan disse funnene være nyttige for pedagoger som jobber med hørselshemmede barn i skolealder, og således ha praktiske implikasjoner for hvordan man jobber med å fremme matematiske ferdigheter hos hørselshemmede. Nøkkelord: hørselshemming, matematiske ferdigheter, audiopedagogikk.

Title: Mathematical Achievement of Deaf and Hard-of-Hearing Students. A literature study. Purpose: To provide a systematic overview of literature that describes how to promote mathematical achievement of Deaf and Hard-of-Hearing Students. Issue: How to promote mathematical achievements of Deaf and Hard-of-Hearing Students? Method: A systematic literature study to identify how to promote mathematical achievement of deaf and hard of hearing students. The literature search involved two databases: Education Source and ERIC. The literature searches and key concepts are presented in PICO-form. Peer-reviewed articles concerning promotion of mathematical achievement of deaf and hard of hearing students were included. Results: The two searches resulted in seven articles that were relevant for the issue. The results show that Deaf and hard of hearing students lag behind their peers when it comes to mathematical achievement. Three of the articles discuss the significance of parents who incorporated “learning behaviors” into their natural interactions with their children. These children were better able to engage with their learning environments and showed relatively higher mathematics ability than those who did not. A deaf and hard of hearing child’s limited experiences and reduced ability to access incidental learning because of language barriers and/or the possible lack of understanding that parents have regarding to the development of mathematical concepts is relevant. Individual and family characteristics can contribute to better mathematical achievements. The searches also resulted in three articles who examined educational software – two games and a signing math dictionary. Mathematical achievements improved during the test period, and the signing math dictionary helped student gain access to a larger mathematical vocabulary in their own language. The last article discuss problem-solving strategies with signed arithmetic story problems, and found that while the children used the same general types of strategies that are used by hearing children, they showed an overwhelming use of counting strategies for all types of problems and at all ages. This calls attention to the need for conceptual rather than procedural mathematics instruction for deaf and hard of hearing students. Conclution: The peer-reviewed articles state that, over decades and across levels, deaf and hard of hearing student performance in mathematics has shown a gap in achievement. The findings identify how to promote mathematical skills of dead and hard of hearing students, and help to reduce the gap to their hearing peers. The research results show that there is ways to minimize this gap: parents and early interventions, educational software and problem-solving strategies. These finding may contribute as a tool for teachers - how to promote mathematical achievement when working with deaf and hard of hearing students. Keywords: Deaf and Hard-of-Hearing Students, DHH, mathematical achievement