| dc.description.abstract | Bakgrunn: Sår er et utbredt problem som er en stor belastning for nasjonale budsjetter og reduserer livskvaliteten til den enkelte. For å oppnå sårtilheling og forhindre negative utfall kreves det kontinuerlig, systematisk og konsekvent evaluering av såret og sårbehandlingen i kombinasjon med omfattende dokumentasjon. Som følge av at sår er et komplekst fagfelt stiller dette krav til at helsepersonellet har tilstrekkelig kunnskap og kompetanse. Forskning viser til at såroppfølging og sårevaluering generelt innad helse- og omsorgssektoren ikke er tilfredsstillende samt at sårkompetansen innen hjemmetjenesten er lav. Hjemmetjenesten utfører mye av den praktiske sårbehandlingen, men de mangler tilstrekkelig ressurser og de ansatte er stadig under tidspress. Digitalisering av helsevesenet har vært et mål for å øke kvaliteten og effektivisering av pasientbehandlingen. Moderne IKT-løsninger integrert i den elektroniske pasientjournalen kan legge til rette for at helsepersonellet kan fatte bedre beslutninger, men lite tyder på at dette har fått særlig fotfeste i hjemmetjenesten.
Hensikt og problemstilling: Formålet med mastergradsarbeidet er å kartlegge mulighetsrommet for bruk av en applikasjon innen såroppfølging og de ansattes behov til utformingen. Studiet retter et fokus mot hvordan helsepersonellet utøver sitt virke og samarbeider om arbeidsoppgavene. Studiet belyser følgende forskningsspørsmål:
Hovedproblemstilling: Hvilke implikasjoner har dagens arbeidsprosesser tilknyttet såroppfølging for en fremtidig digital løsning?
Forskningsspørsmål:
- Hvordan gjennomføres arbeidsprosessen tilknyttet såroppfølging?
- Hvilke muligheter, utfordringer og behov har ansatte til en digital løsning?
Utvalg og metode: Dette studiet er basert på en kvalitativ tilnærming hvor syv deltakere ble inkludert. Data ble innhentet gjennom deltakende observasjon av fem deltakere og syv semistrukturerte intervjuer fordelt på to avdelinger i ett distrikt i en kommune.
Resultat: Det ble avdekket fire hovedtemaer i denne studien: samhandling, kontinuitet i hjemmetjenesten, kunnskap og kompetanse, samt behov. Studiens resultater indikerer utfordringer tilknyttet organiseringen av arbeidet inklusiv helsepersonellets grad av selvstyring, informasjonskontinuitet og helsepersonellets ulike kunnskaps- og kompetansegrunnlag. Disse faktorene påvirker kvaliteten på både dokumentasjon, samhandling og arbeidet tilknyttet såroppfølging og sårbehandling. Studiens funn viser til et behov for endring ved ulike deler av arbeidsorganiseringen. Behov tilknyttet en fremtidig applikasjon er sprikende og viser til et variert syn på hva som ansees som viktig.
Konklusjon: Studien viser til at organiseringen av arbeidet, helsepersonellets kunnskap og kompetanse og dokumentasjonspraksisen har et forbedringspotensial når det gjelder arbeidet tilknyttet både såroppfølging og sårevaluering. Gjennom studiet er det identifisert muligheter for bruk av en applikasjon innen dette arbeidet, men også utfordringene. Potensialet ligger i at en slik applikasjon kan effektivisere, standardisere, og kvalitetssikre sårdokumentasjon og til sist kanskje styrke samhandling og koordinering av de distribuerte arbeidsoppgavene. | |
| dc.description.abstract | Background: Wounds are a widespread problem that costs society dearly and reduces the quality of life of the individual. To achieve wound healing and prevent negative outcomes, continuous, systematic, and consistent evaluation is required in combination with comprehensive documentation. As wounds are a complex field, this requires that health professionals have sufficient knowledge and competence. Research indicates that wound follow-up and wound evaluation in general within healthcare is not satisfactory and that wound competence in the home care service is low. The home care service performs much of the practical wound care, but they lack sufficient resources, and are constantly pressured on time. Digitalization of the within healthcare has been a goal to increase the quality and efficiency in patient care. Modern ICT solutions integrated in the electronic patient record can make it easier for healthcare professionals to make better decisions, but there is little indication that this has gained ground in the home care service.
Purpose: The purpose of this master’s degree project is to map the scope for using an application within wound follow-up, and to assess the needs for the design. The study focuses on how the health professionals carry out their work and collaborate on the work tasks. The study sheds light on the following research questions:
Main research question: What implications do current work processes associated with wound follow-up have for a future digital solution?
Research questions:
• How is the work process associated with wound follow-up carried out?
• What opportunities, challenges and needs do the employees have for a digital solution?
Methodology: This study is based on a qualitative approach in which seven participants were included. Data was obtained through participatory observation of five participants and seven semi-structured interviews distributed between two departments, in one district and one community.
Results: Four themes were identified in this study: cooperation, continuity in home care, knowledge, and competence, and needs. The results of this study indicate challenges associated with the organization of the work, including the health personnel's degree of autonomy, information continuity and the variations in knowledge and competence. These factors seem to affect the quality of both documentation, cooperation and the work associated with wound follow-up and wound treatment. The study's findings refer to an overall need for change in various parts of the work organization. Needs associated with a future application are diverse and refer to a varied view of what is considered important.
Conclusion: The study points out that the organization of the work, the health personnel's knowledge and competence and the documentation practice have a greater potential for improvement regarding the work associated with wound evaluation and follow-up. Through the study, opportunities for using an application within this work have been identified, but also the challenges. The potential lies in the fact that such an application can make the work more efficient, standardize, and quality-assure wound documentation and ultimately perhaps strengthen collaboration and coordination of the distributed work tasks. | |