"Theater of War" - Lederutvikling på scenen for å møte det uforutsette
Abstract
Målet med denne studien er å utvikle ny kunnskap om teater som læringsprosess i lederutvikling. Denne studien tar for seg bruk av teatret som scene for lederutvikling. Studien retter seg spesifikt inn mot lederutvikling for å møte det uforutsette kaotiske i liminalsonen med improvisasjon og krigskunst. Studiens problemstilling er: Hvordan oppleves teater som læringsprosess i lederutvikling?
Denne studien har en kontekst som krever ulike teoretiske perspektiver når jeg skal utforske hvordan bruk av teater kan bidra til lederutvikling. Oppgaven vil trekke veksler på teori fra ledelse, læring, og kunstbaserte metoder, her med særlig vekt på teater.
Studien er gjennomført med kvalitativ metode. Kvalitativ metode benyttes for å kunne gi en detaljert, kompleks forståelse av et fenomen (Creswell, 2007, s. 40). Studien tar for seg kasuset «The Theater of War», et lederutviklingsprogram som strekker seg over ni uker ved Luftkrigsskolen i Trondheim. Kasuset undersøkes gjennom kvalitative forskningsintervjuer med åtte av deltakerne fra lederutviklingsprogrammet «The Theater of War».
Elevenes opplevelser førte frem til de fire kategoriene: Liminalsonen, autentisk lederskap, emosjoner og samhold. Det er disse kategoriene som danner grunnlag for analysen av resultatene.
Resultatene diskuteres videre i for å belyse mulig potensiale ved å bruke teatret som scene for lederutvikling. Her brukes spørsmålene «hvorfor liminalsonen?», «hvorfor teatret?» og «hvorfor sosiale prosesser?» for å få frem gode vurderinger basert på empiri og teori. Studien har praktiske implikasjoner, da den virker å gi kunnskap om lederutvikling inn mot forsvar, brann, politi og helsevesenet. Det er imidlertid viktig å presisere at ledelse i liminalsonen ikke trenger å inneholde kampen om liv og død. Kjernene i det liminale er først og fremst grensen mellom det vi vet og det vi ikke vet, noe som kan gjøre studien relevant i all type ledelse. Studien har teoretiske implikasjoner ettersom den utvider vår kunnskap om begrepene liminalitet, ekthet og emosjoner og sosiale prosesser i lederutdanning og ledelse. The aim of this study is to develop new knowledge about theater as a learning process in leadership development. This study addresses the use of theater as a scene for leadership development. The study specifically aims towards leadership development to meet the unforeseen chaos in the liminal zone with improvisation and the art of war. The research question formulated for this study is: How is theater experienced as a learning process in leadership development?
When exploring how the use of theater can contribute to leadership development this study has a context that requires different theoretical perspectives. The thesis will draw alternates on theory from leadership, learning, and art-based methods, with particular emphasis on theater.
The study was conducted using a qualitative method. Qualitative methods are used to provide a detailed and complex understanding of a phenomenon (Creswell, 2007, p. 40). The study addresses the case "The Theater of War", a leadership development program that extends over nine weeks at the Norwegian Airforce Academy in Trondheim. The case is investigated through qualitative research interviews with eight of the participants from the leadership development program "The Theater of War".
The students' experiences led to the four categories: The liminal zone, authentic leadership, emotions, and cohesion. These are the categories that form the basis for the analysis of the results.
The results are discussed further to shed light on the possible potential by using the theater as a stage for leadership development. I formulated the questions: "Why the liminal zone?", "Why the theater?" and "why social processes?" and used them to obtain good assessments based on empirical data and theory. The study has practical implications, as it seems to provide knowledge about leadership development towards military forces and other emergency services. However, it is important to emphasize that leadership in the liminal zone does not have to include the struggle for life and death. The core of the liminal is first and foremost the boundary between what we know and what we do not know, which can make the study relevant in all types of leadership. The study has theoretical implications as it expands our knowledge of the concepts of liminality, authenticity, emotions and social processes in leadership education and leadership.