Strategiske allianser - veien til internasjonal suksess?

Abstract

I denne masteroppgaven er det gjennomført en enkeltcase-studie om hvordan et norsk teknologiselskap med begrensede ressurser kan selektere, lede og følge opp sine strategiske allianser som et ledd i sin internasjonale markedsstrategi. Studiet har blitt gjennomført ved å intervjue informanter fra selskapets alliansepartnere. Funnene viste at selskapet ikke hadde noen formell selekteringsprosess. Det ble derfor anbefalt å etablere en selekteringsprotokoll som verktøy for å motvirke potensiale for opportunisme og ugunstig utvalg hos allianseaktørene. Videre ble det også avdekket stor grad av tillit og fleksibilitet i relasjonene, men mindre grad av alliansekontroll og potensiale for en ubalansert avhengighet mellom partnerne. Dette kan adresseres gjennom tydeligere prioriteringer og en mer hierarkisk partnerstruktur for å nå de felles mål som de strategiske alliansene har satt seg.

In this thesis, a single-case study has been carried out on how a Norwegian technology company with limited resources can select, lead and follow up on its strategic alliances as part of the international market strategy. The study has been conducted by interviewing informants from the company's alliance partners. The findings showed that the company had no formal selection process. It was therefore recommended to establish a selection protocol as a tool to counteract the potential for opportunism and adverse selection among the alliance actors. Furthermore, a large degree of trust and flexibility in the relationships was also revealed, but with a lesser degree of alliance control and the potential of an unbalanced dependence between the partners. This can be addressed through clearer priorities and a more hierarchical partner structure in order to achieve the common goals set by the strategic alliances.