Treghet og lang responstid i kliniske systemer

Abstract

I samfunnets omfattende digitalisering er også helsevesenet påvirket, og stadig nye teknologiske hjelpemidler er tatt i bruk de seneste årene. For spesialisthelsetjenesten er bruken av elektronisk journal, og etter hvert elektronisk kurve, blitt en sentral del av arbeidshverdagen for de ansatte. Disse griper inn i sykehusenes mest virksomhetskritiske arbeidsprosesser; pasientbehandlingen, og man er avhengig av at de er tilgjengelige til enhver tid.

Masteroppgaven er en kvalitativ casestudie, med intervjuer av ulike faggrupper som metode. I litteraturen er det søkt etter erfaringer med komplekse, sosiotekniske systemer, risikobildet ved bruken av disse og håndtering av uforutsette hendelser i forbindelse med systemene. Oppgaven fokuserer på treghet og lang responstid ved bruk av elektronisk kurve, ved en intensivenhet. Informantene er sluttbrukerne på intensivenheten og representanter for forvaltningsavdelingen av systemet. Oppgaven ser på treghet og lang responstid i kliniske systemer, med fokus på bruk av elektronisk kurve i spesialisthelsetjenesten.

Problemstillingen har vært: hva er erfaringer og utfordringer med treghet og lang responstid i kliniske systemer?

Vi har stilt følgende forskningsspørsmål:

• Hvordan er brukererfaringene med treghet og lang responstid? • Hvordan håndteres treghet og lang responstid? • Hvordan læres det av hendelser med treghet og lang responstid?

Studien har avdekket at brukerne erfarer treghet og lang responstid ved bruk av elektronisk kurve i stor grad. De har liten innvirkningskraft på valg av utstyr og programmer, og må håndtere problemene med andre virkemidler. Treghet og lang responstid oppfattes som en trussel for pasientsikkerheten og for kvaliteten på pasientbehandlingen og dokumentasjonen. Motstandsdyktigheten for å håndtere slike hendelser avhenger i stor grad av evnen til å forutse, monitorere, respondere og lære. Studien avdekket mangelfulle forhold på flere av disse punktene. Anbefalingene fra studiet vil derfor være styrking av IKT som fag og økt kompetanse og ressurstilstedeværelse lokalt. I tillegg vil en kollektiv tilnærming til håndtering av hendelsene og en bedret meldekultur kunne gi resultater. Organisasjonens informasjons- og kommunikasjonskanaler bør også styrkes, da dette gir økt mulighet for læring hos sluttbrukerne.

The extensive digitalisation process of our society has also greatly affected the health care system, and a lot of new technological aids have been taken into use in recent years. The use of electronic patient health record systems and clinical information systems has become a central part of the workday for health care workers in specialist health care services. These interconnect with the most vital work process of any hospital; patient care, and one is dependent on their availability at all times.

The master´s thesis is a qualitative case study, with the methodological approach of interviewing different professionals. The literature has sought experiences with complex, sociotechnical systems, and handling of unforeseen events in connection with the systems. The thesis focuses on slowness and long response time when using clinical information systems in an intensive care unit. The informants are the end-users in the ICU, and representatives of the system´s administration department.

The master thesis and research questions are:

What are the experiences and challenges of slowness and long response time in clinical systems?

• What are the user experiences with slowness and long response time like? • How is slowness and long response time handled? • How to learn from events with slowness and long response time?

The study has revealed that users to a large extent experience slowness and long response time when using electronic medical records. This is perceived as a threat to patient safety and to the quality of patient care and documentation. The resilience to deal with such incidents depend largely on the ability to anticipate, monitor, respond and learn. The study revealed deficient conditions on several of these points. The recommendations from the study will therefore be strengthening of ICT as a subject matter, and increased competence and resource presence locally. In addition, a collective approach to handling incidents and an improved reporting culture could yield results. The organisation's information and communication channels should also be strengthened, as doing so provides increased opportunities for learning among end users.