Hyperacusis - når lyd blir ulyd.
Master thesis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/2784318Utgivelsesdato
2020Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Denne masteroppgaven er skrevet i artikkelformat, og er tenkt sendt til bedømming i fagbladet «Spesialpedagogikk». Artikkelen følger forfatterveiledningen til tidsskriftet både med tanke på teknisk oppsett og lengde.Bakgrunn: I min jobb som audiograf møter jeg pasienter med hyperacusis/lydoverfølsomhet, og antallet pasienter som henvises på grunn av lydoverfølsomhet er økende hos oss. I samtaler med mange av disse pasientene opplever jeg at lydoverfølsomheten kommer i tillegg til andre utfordringer de har i livet. Jeg har i tillegg registrert at en del også beskriver at de har psykiske vansker som en del av sitt sykdomsbilde. Dette har gjort at jeg i min masteroppgave har ønsket å se nærmere både på prevalens av hyperacusis/lydoverfølsomhet og hvilken behandling som tilbys til pasientgruppen. Metode: Masteroppgaven kan bidra til økt kunnskap om lydoverfølsomhet/hyperacusis, og vil ved hjelp av datamateriale fra hørselsdelen i HUNT4 beskrive prevalens av lydoverfølsomhet/hyperacusis og selvopplevd hørselsfunksjon i befolkningen i tidligere Nord-Trøndelag fylke. Datamaterialet er innhentet i perioden 2017-2019 ved bruk av spørreskjema og er en tverrsnittstudie hvor 34027 voksne over 19 år er blitt forespurt om deltakelse. Videre er det gjennomført et søk på internett over ulike behandlingstilbud til pasientgruppen i Norge og internasjonalt. Datamaterialet er analysert ved bruk av statistikkprogrammet SPSS25, og det er foretatt fordelingsanalyse og kjikvadrattest.Resultater: Prevalens av hyperacusis/lydoverfølsomhet i denne studien er på 16 %, noe som er en relativt høy prevalens sammenlignet med studier internasjonalt. Det er videre en større andel kvinner enn menn som opplever å være lydoverfølsomme, og en større andel blant personer i aldersgruppen 30-59 år, sammenlignet med både de som er yngre og eldre. Prevalens av selvevaluert hørsel viser at totalt 42 % angir at de har nedsatt hørsel, hvor en større andel menn enn kvinner oppgir at de har nedsatt hørsel. Andelen som angir nedsatt hørsel, øker som forventet ved økende alder. Det er en betydelig høyere andel som angir nedsatt hørsel enn det en skulle forvente i hørselsdelen i HUNT4, spesielt i de yngre aldersgruppene. Behandlingstilbudet ved tre offentlige sykehus er videre redegjort for og sammenlignet med behandlingstilbud som er beskrevet i internasjonal litteratur. Behandlingstilbudene som tilbys ved de tre sykehusene er lik på flere områder, blant annet brukes nevrofysiologisk tilnærming og elementer av kognitiv terapi ved alle tre lokasjonene. I Trondheim inngår i tillegg tilbud om bruk av spesialstøpte propper som del av behandlingen.Konklusjon: Prevalens av lydoverfølsomhet og nedsatt hørsel kartlagt ved hjelp av spørreskjema viser høyere prevalens i denne undersøkelsen enn internasjonale studier. Videre viser studien at behandlingen ved de tre offentlige sykehusene har mange fellestrekk, men også noe ulik praksis. Faglitteratur viser at utfordringene for pasientgruppen kan være sammensatt, noe som gjør at det i fortsettelsen kunne vært interessant å ha undersøkt om det er forskjell i effekt av de ulike behandlingstilbudene ved de tre offentlige høresentralene som er presentert i denne studien. This master’s thesis is written as an article, and the intent is to send it to the trade journal ‘’Spesialpedagogikk’’ for evaluation. The article follows the author guidelines considering both layout and length. Background: I meet patients with hyperacusis/ sound sensitivity in my work as an audiologist, and the number of patients that are referred to us due to sound sensitivity is increasing. In conversations with these patients I experience that the hyperacusis comes in addition to other challenges they have in their lives. In addition, I have found that some also describe that they have mental challenges. This is the reason I choose to have a closer look at the prevalence of hyperacusis and what treatment is offered to this group of patients. Method: The master’s thesis can contribute to increased knowledge about hyperacusis and will, with the help from data in HUNT4 Hearing, illustrate the prevalence of hyperacusis and treatment available for this patient group. The data is collected in the period between 2017 and 2019 using questionnaires, and it is a cross sectional study where 34.027 adults over 19 years old were invited to participate. Further, research has been done online regarding different treatment options to this group of patients in Norway and internationally. The data is analyzed using the statistical package for the social sciences software, SPSS, version 25, and a univariate analysis and a chisquare test is done. Results: Prevalence of hyperacusis in this study is 16%, which is high compared to similar studies internationally. Furthermore, women experience to be sound sensitive more often than men, and people aged 30-59 experience sound sensitivity more often than younger and older people. Prevalence of selfreported hearing show that a total of 42% state that they think they have reduced hearing, and here the number is higher among men. As expected, reduced hearing increases with higher age. It is a significant higher number that claim to have reduced hearing than we expected it to be in in HUNT4 Hearing, especially among younger people. Moreover, the treatment options at three public hospitals are demonstrated and compared to what is described in international literature. The treatment options that are offered at the three hospitals are similar in several areas, e.g. at all three locations neurophysiological approach and elements of cognitive therapy are used. In Trondheim, patients are also being offered to use custom-made ear moulds as part of the treatment. Conclusion: Prevalence of hyperacusis and reduced hearing examined using a questionnaire show a higher prevalence in this study than in international studies. Further, the study shows that the treatments at the three public hospitals have many similarities, but also some differences. Literature on this subject shows that the patients’ challenges can be complex. Based on this, it could be interesting to examine further whether there is a difference in the effect the various treatment options have at the three public audiologic departments that are presented in this study.