Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorUlset, Gro
dc.contributor.advisorBrenne, Anne Synnøve
dc.contributor.authorLidahl, Maiken
dc.date.accessioned2021-09-28T17:24:54Z
dc.date.available2021-09-28T17:24:54Z
dc.date.issued2020
dc.identifierno.ntnu:inspera:67399966:5227167
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2784315
dc.descriptionFull text not available
dc.description.abstractFysisk vold i svangerskap utgjør forhøyet risiko for nedsatt livskvalitet, skader og død for både den gravide og det ufødte barnet. Det foreligger begrenset kunnskap om hvordan jordmødre i kommunehelsetjenesten konkret arbeider for å avdekke denne type vold. Formålet med denne masteroppgaven har derfor vært å utforske hvordan kvalifiserte jordmødre i kommunehelsetjenesten i Trondheim arbeider for å avdekke fysisk vold i svangerskap, og å få dypere innsikt i hvilke forhold som synes å være viktige for at de skal lykkes med dette arbeidet. Studien tar utgangspunktet i fire individuelle dybdeintervjuer med jordmødre i kommunehelsetjenesten i Trondheim kommune. Utvalget er strategisk, informantene er rekruttert via sine ledere og forespurt om å delta med bakgrunn i sin kompetanse og erfaring med å snakke med gravide om fysisk vold. Datamaterialet er analysert ved bruk av systematisk tekstkondensering. Studien viser at jordmødrene er opptatt av å skape allianse og relasjon med den gravide i arbeidet med å avdekke fysisk vold, og at dette er grunnleggende viktig for at den gravide skal oppleve tillit i møte med jordmor. Videre formidler informantene at de har aktsomhet for tegn som kan tyde på voldsutsatthet, eksempelvis fysiske merker eller utsagn/tegn som kan tyde på dette, og at de selv vurderer om det er behov for ytterligere samtaler med den gravide utover ordinær svangerskapsoppfølging. Jordmors personlige egenskaper synes å være av stor betydningen i arbeidet med å skape relasjon, tillit og et trygt rom hvor den gravide tør å åpne seg om voldsutsatthet. Videre synes erfaring og implisitt kunnskap å være viktig for å forstå når det er grunn til å være bekymret og utforske videre. Forhold som tid, det vil si tilstrekkelig med tid i møtet med den gravide, organisatorisk støtte og veiledning kan også ha betydning for hvorvidt jordmødrene lykkes i arbeidet. Studien reiser særlig ett interessant spørsmål, eller den identifiserer et område som det kan være grunn til å rette mer oppmerksomhet mot fremover, nemlig hvordan kommunehelsetjenesten ivaretar og sikrer opplæring og utvikling av kompetanse knyttet til det å avdekke fysisk vold i svangerskap. For å få et mer helhetlig bilde, som trolig også kan bidra til å gi retning i arbeidet, vil det dessuten være både relevant og interessant å utforske hva voldsutsatte gravide selv mener må til for at de skal åpne seg til jordmor om dette temaet.
dc.description.abstractExposure to physical violence during pregnancy increases the risk of lower quality of life, injuries and death, both to the woman and the unborn baby. There is a limited amount of knowledge in relation to how midwives in the municipal health service work to expose this type of violence. The goal of this thesis is to explore how qualified midwives with broad experience work to expose physical violence during pregnancy, as well as gaining a greater insight into aspects that seem to be pivotal to succeed with this work. The study is based on four qualitative in-depth interviews with midwives in a health service in Trondheim. The selection is strategic, the informants are recruited via their managers and asked to participate based on their skills and experience in talking with pregnant women about physical violence. The data has been analysed using systemic text condensing. The study shows that in the work of exposing physical violence, the midwives focus on creating a bond and trust with the woman and that this is crucial for the woman to gain trust to the midwife. Furthermore, the informants convey that they are responsive to signs that might indicate exposure to violence, e.g. physical marks or statements/signs that might indicate that, and that they assess whether there is a need for extra follow-up in addition to the standard prenatal appointments. The midwives' personal skills, i.e. personality, opinions and values, are of great importance in building the relationship and in creating trust with the women, which again creates an opportunity for the women to open up about exposure to violence. In addition to this, experience and implicit knowledge seems to be important in understanding when there is reason to be concerned and further exploration is required. Factors such as time can be important as to whether the midwives succeed in their assessments,i.e. adequate time during the prenatal appointments, organisational support and supervision. The study raises one particularly interesting question or identifies one area in which there may be reason to focus more on, namely how the health service maintains and ensures training and development of skills in relation to uncovering exposure to physical violence during pregnancy. In order to gain a more sound picture, which most likely also will contribute to guiding the work, it could be relevant and interesting to hear what women exposed to violence during pregnancy think would be important for them to open up to the midwives in relation to this topic.
dc.language
dc.publisherNTNU
dc.titleDet handler om å skape trygge rom En kvalitativ studie om hvordan jordmødre i kommunehelsetjenesten arbeider for å avdekke fysisk vold i svangerskap
dc.typeMaster thesis


Tilhørende fil(er)

FilerStørrelseFormatVis

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel