| dc.description.abstract | Sammendrag
I forbindelse med satsing på språkkommuner og fagfornyelsen som er foranledningen til verdiløftet i LK20, er det veldig fokus på lærers læring og profesjonsfaglig fellesskap som metode for å jobbe godt med satsningene. Min interesse for lærernes læring og utvikling, og hvordan lærere som yrkesgruppe må være i kontinuerlig utvikling for å holde tritt med endringene i samfunnet har vært ledende for oppgaven. I oppgaven har jeg reflektert over hvordan rektor og skoleledere kan legge til rette for profesjonsfaglige fellesskap på sin skole for at det pedagogiske utviklingsarbeidet skal kunne bli best mulig for elevene.
I arbeidet med dette har jeg blant flere valgt å bruke noen utvalgte teoretikere. Erik Irgens teori om organisatorisk læring og hans utviklingshjul for skoler i bevegelse har vært sentral. Videre har jeg sett på hvordan Viviane Robinson bruker sine fem dimensjoner for å fremme elevsentrert ledelse. Når det gjelder lærers læring har jeg brukt Argyris og Schön for å vise hvordan en kan overføre kunnskap og reflektere over denne i fellesskapet. Jeg har ut fra dette redegjort for deduktive og induktive perspektiver. I oppgaven kommer det derfor frem at kunnskap og praksis ikke bare skal deles, men også reflekteres over for å finne årsakssammenhenger.
Den metodiske innfallsvinkelen jeg har valgt i oppgaven er kvalitative intervju med 6 rektorer på ulike skoler. Intervjuene er forberedt i egen intervjuguide og alle intervjuobjekter har på forhånd fått tilsendt intervjuguiden. Intervjuene har også vært gjennomførte omtrent i samme setting og med den samme intervjuguiden til alle rektorene. Videre er intervjuene transkribert og analysert.
De funn som kommer frem gjennom datainnsamlingen, er kategorisert i hovedtrekk som er felles for skolene og hvordan de legger til rette for kollektiv læring og pedagogisk utviklingsarbeid i det profesjonsfaglige felleskapet. De funn som kommer frem er begrepskjennskap, tid, delegert ledelse av utviklingsarbeidet og prioritering av drift og utviklingsarbeid. Det kommer også frem skolelederes bevisste eller ubevisste bruk av faktorer for å legge til rette for profesjonsfaglige fellesskap.
Det som kommer frem i datainnsamlingen er videre drøftet opp mot det teoretiske perspektivet som er valgt i oppgaven. Noe av konklusjonen i denne undersøkelsen viser at ikke alle skolene har alt, men at alle skoler har noe som gir dem i større eller mindre grad en metode som de anvender for profesjonsfaglige fellesskap.
Avslutningsvis i oppgaven har jeg tillatt meg å komme med noen anbefalinger som rektorer og skoleledere kan legge til grunn for den praktiske tilretteleggingen av det profesjonsfaglige fellesskapet på sin skole. I denne anbefalingen trekker jeg blant annet frem en mer bevisst og formell holdning til bruk av de faktorene en vet fremmer ledelse av pedagogisk utviklingsarbeid på skolen. | |