| dc.description.abstract | I denne studien retter jeg blikket mot de relasjonelle sidene ved skoleledelse. Jeg undersøker hvordan skoleledere opplever egen arbeidshverdag og hva det er som skaper stressbelastning, samt hvilke faktorer som gjør situasjonene følelsesmessig krevende for skolelederne. Jeg undersøker også hvordan skoleledere håndterer utfordrende situasjoner, hvilke strategier de eventuelt bruker og om tilknytningsmønsteret kan forklare måter skoleledere opplever og håndterer krevende situasjoner på.
Med fenomenologisk tilnærming til studien har jeg innhentet informasjon fra skoleledere som står i praksisfeltet og kan fortelle hvordan de opplever stress og emosjonell belastning i lederarbeidet. Jeg har valgt kvalitative intervju som innsamlingsmetode og intervjupersonene er fire skoleledere fordelt på fire ulike skoler. Datamaterialet ble kodet og kategorisert, og dette dannet hovedområder for undersøkelsen. Deretter gikk jeg over til å analysere datamaterialet hermeneutisk.
Studien viser
• Stress preger i stor grad arbeidshverdagen til skoleledere. Det som skaper stress er mange og omfattende arbeidsoppgaver, faglige utfordringer avbrytelser, adhoc-oppgaver og elev- og personalsaker
• Elev- og personalsaker er det som er mest emosjonelt belastende for de fleste av skolelederne
• De fleste skolelederne beskriver arbeidet som spennende og positivt og gir uttrykk for engasjement, glede, trivsel og mestring
• Stressnivået hos skolelederne er i perioder så høyt at det påvirker nattesøvnen
• Evnen til stressmestring, mentalisering, handling og trygghet i krevende og stressende situasjoner har betydning for skoleleder og for utvikling av resiliens
• Trygghet og strategier når det gjelder å mestre krevende og belastende situasjoner øker skoleleders evne til å utøve skoleledelse
Studien viser at graden av trygghet hos skoleleder påvirker skolelederens stressnivå, evne til mentalisering og utøvelse av ledelse i stressende og emosjonelt krevende situasjoner, samt bidrar til økt resiliens. En trygg skoleleder kan tolkes som en leder med trygt tilknytningsmønster, men uten av studien kan gi noen tydelige svar i forhold til tilknytningsmønsterets betydning for skoleledelse. | |