| dc.description.abstract | Denne oppgaven handler om barn med reaktiv tilknytningsforstyrrelse, og hvordan skoleansatte kan fremme deres utvikling. Fokuset er på hvordan barnas evne til mentalisering kan økes, og slik bidra til utvikling både sosialt og kognitivt. Gjennom å skape trygghet og arbeide med relasjon, kan man i større grad ivareta barnas behov og danne et godt grunnlag for de utfordringene som oppstår i det daglige arbeidet.
Opplæringsloven §9a har i de siste årene fått stadig mer fokus, der barnas rett til et trygt og godt skolemiljø står sentralt for alle elever. Elevene som blir nevnt i denne oppgaven vil ha et enda større behov for et stabilt skolemiljø, da de opplever forandringer i miljøet som ekstra belastende. Skolemiljøet skal fremme helse, trivsel og læring, noe som vil være utfordrende for elever som stadig går inn i overlevelsesmodus på grunn av opplevde traumer tidlig i livet. Ønsket med denne oppgaven var å øke min forståelse for barn med reaktiv tilknytningsforstyrrelse, slik at de kunne oppleve mer mestring og positiv utvikling i skolehverdagen. For å klare dette, ble det etter hvert tydelig at barnas evne til å kunne skille mellom indre og ytre virkelighet var viktig, noe som hjalp meg i arbeidet med å finne fram til denne problemstillingen:
Hvordan kan skoleansatte fremme evnen til mentalisering hos barn med reaktiv tilknytningsforstyrrelse?
For å svare på denne problemstillingen har jeg valgt litteraturstudiet som metode, noe som har gitt meg mulighet til å gjøre et større dypdykk ned i relevant teori. Jeg har valgt å bruke teori der barn lærer og utvikler seg i samhandling med andre, ved at de konstruerer ny kunnskap gjennom erfaringer opplevd i en sosial kontekst. Relasjonell utviklingsteori og et sosiokulturelt læringsperspektiv har dermed vært sentralt i denne oppgaven.
Gjennom denne metoden, har oppgaven belyst hvordan skoleansatte kan hjelpe barna gjennom økt trygghet, forståelse og emosjonell støtte, og slik bidra til økt mentaliseringsevne. De skoleansattes evne til å vise interesse, forståelse og reflektere over, og sammen med barnet, er viktige egenskaper i dette arbeidet, ettersom dette bidrar barnet i utviklingen av selvregulering. | |